Skogpleie - skjul og mat

For hundre til hundreogfemti år siden var Norge grovt sett et sammenhengende kulturbeiteland. Det som ikke var innmark ble forsøkt benyttet til beite. Dette har endret seg med urbaniseringen og de såkalte strukturendringene i landbruket. Bruk legges ned, intensiv drift gjør at utmarksbeiter, kulturbeiter og fjellbeiter ikke benyttes lenger høyere temperaturer gir skogen gode vekstvilkår. Skogen vokser seg stadig oppover og høyere, uten at den blir drevet/hugd.
Hjortedyra beiter mye i skogen, og er avhengig av skog for å få tilgang på nok beite. Dette gjelder gjennom hele året, selv den perioden hvor man kan se dyra på innmarka. Om vinteren beiter dyra på skudd, lyng og til nød granbar og bark i skogen. Om våren søker de alle nye skudd og unge planter i særdeleshet. Om sommeren og høsten beites det flittig av blader, spesielt fra rogn, osp og selje. Betingelsen for at hjort og rådyr skal trives i skogen er at de har tilgang på skjul og mat. Når et tre har vokst seg høyere enn cirka to meter har det vokst utenfor rekkevidde av hjort og rådyr.
Hjortedyra bruker også skogen til skjul. Dagleie ligger ofte inne i eller ved et buskas, for hva er vel bedre enn å kunne ta formiddagsluren sin midt i godtebutikken. Tett småskog gir godt skjul, og dyra benytter seg av dette hvis det er tilgjengelig. Hvis man undersøker med viltkamera og sportegn vil man oftest finne at aktiviteten er høyere i forbindelse med godt skjul enn i storvokst åpen skog.

Skogdrift i gamle dager

I tidligere tider ble skogen ofte drevet ut fra prinsippet om selektiv hogst, og alle trær ble verdsatt da det kunne være mangel på brensel og store trær til materialer. Det ga hjort og rådyr gode forhold hvis det fantes skog på området da det var kontinuerlig fornyelse. Det skal dog sies at i mange områder var det ikke skog å finne da husdyra beitet den ned kontinuerlig hvilket ga veldig dårlig livsgrunnlag for hjortedyra. Kom det en og annen streifer kunne man noen ganger se hjort gå sammen med husdyra på utmarksbeite.
Selektiv hogst blir oftest gjort slik at man tar ut de største trærne, tynner bort de minste og lar de mellomste stå igjen. Dette øker veksten av de trærne som står igjen da de slipper konkurransen fra andre trær, samtidig som undervegetasjonen blomstrer opp. Dette er idelle forhold for hjortedyr med svært god tilgang på mat og skjul.

Moderne skogdrift

I moderne skogdrift tynnes skogen etterhvert slik at alle trær blir jamnstore og felles samtidig. Deretter plantes nye produksjonsplanter og syklusen begynner på nytt. Dette kan periodevis være gunstig for elg som spiser vedrik kost men for hjort og rådyr er det rene ørkenen. Unntaket fra regelen her er hvis feltet ikke blir plantet på nytt med en gang og det får lov til å vokse opp ny vegetasjon med lauvtrær. Da er det et fantastisk hjorteviltområde med rik tilgang på mat og skjul. Desverre ser vi ikke mye omtanke for viltet i moderne skogbruk og dyra trekker dermed mer til innmark og blandingsskogen rundt denne for å dekke behovet for mat og skjul.

Vilteksplosjonen

Det er et fakta at utviklingen i bestandene av hjort og rådyr har vært særdeles god i en lengre periode nå. Jeg ser dette i sammenheng med avviklingen av det gammeldagse jordbruket og skogbruket som har gitt økt tilgang på skjul og mat for dyra. Med færre beitedyr og tilgang på strøm for oppvarming istedenfor vedfyring samt mildere og fuktigere klima har skogen fått mye bedre vilkår for hjort og rådyr. Nedlegginga av små bruk har også gjort mye tidligere beitemark tilgjengelig.

I tette populasjoner vil vi oftest også finne minkende vekt. I områder hvor hjorten relativt nylig har vandret inn til og kolonisert er tilgangen på mat og skjul oftest svært god og det er rekordvekst er på dyra. Ser vi på hjortestammen på vestlandet vil vi se en trend med minkende vekt flere steder. Det er mange faktorer som medvirker i en slik utvikling men tilgangen på mat og skjul er to av faktorene. Det er også de av faktorene man kanskje enklest kan gjøre noe med.

I mitt jaktområde ønsker jeg skog i alle aldersklasser og av mange arter. Dette er gunstig for hjortedyra men også for resten av faunaen så her er det vinn-vinn. Homogen skog som bare småvokst lauvskog ville vært optimalt for hjortedyra men ikke orrfugl og alle de andre artene som jeg synes hører hjemme i terrenget. Økonomien i skogen og muligheten til å ta ut virke til materialer og brensel skal også hensyntas.

Skogen på eiendommen min har ikke vært drevet på mange år. Det meste av skogen har vokst seg så høy at løvet er utenfor rekkevidde av hjortedyra. Vinterbeite i form av nyskudd er også utenfor rekkevidde. Dog er det godt med lyng på en del områder med laveste bonitet (dårligste vekstvilkår) og denne beites hardt om vinteren. Jeg gjorde noen tester av beitebehovet i skog på eiendommen i sommer. Testen besto i å felle noen trær langs innmark og siden undersøke hvor hardt lauv og skudd ble beitet. Disse trærne ble snaubeitet i løpet av to netter hvilket indikerer klar mangel på tilgjengelig skogsbeite. At hjorten som har tilhold der bare unntaksvis ikke trekker ut om høsten og vinteren er også en klar indikasjon selv om det er en viss usikkerhetsfaktor i forbindelse med hjortetrekket.

Beitetre med vertikale skudd i passende høyde for hjortedyr.

Tiltakene er enkle og redskapen er lett tilgjengelig. Det er bare å komme seg ut i skogen og legge ned beitetrær i rikt monn. For de som ikke er kjent med beitetrær så er dette trær som felles slik at deler av barken og veden fortsatt er i kontakt med rota. Det at barken beholdes delvis hel gjør at treet forsatt er i live og produserer både lauv og skudd selv om det nå ligger på bakken. Dette blir altså tilgjengelig som beite for hjortedyra samtidig som det genererer flott skjul. Det skal ikke mange trærne til før det begynner å utgjøre en godt synlig forbedring. For andre dyrearter er beitetrær også et godt tiltak. Insekter og fugler benytter beitetrær og de tilbyr skjul for en rekke arter.

Når man går løs med motorsagen må man ha en plan for hva man vil oppnå. Hjortedyr har preferanser for hva de liker best. Rogn, osp og selje er arter som har god smakelighet for disse dyra. Bjørk liker de ikke så godt men i vinterknipa blir den også beitet. Siden bjørk er god ved til brensel kan det være greit å ta den med hjem. Så lenge man hugger på steder som er tilgjengelig for hjortedyr vil hjorten relativt raskt oppdage den nye matkilden. Er man flittig med motorsaga kan man sikkert også lære dyra sammenhengen mellom motorsagen på vinteren og økt mattilgang. En sjekk med viltkamera eller i sporsnø vil også demonstrere om tiltaket blir verdsatt.

Nedlegging av flere beitetrær i et område er med på å åpne skogbunnen for mer lys. I løpet av kort tid på våren vil dette gjøre at en tett og frisk vegetasjon vokser opp. Denne nye vegetasjonen er fantastisk beite for hjortedyra og tilbyr veldig godt skjul. Aktiv drift av skogen og nedlegging av beitetrær gir altså en kortsiktig og langsiktig gevinst for viltstellet.

Foruten den direkte forbedringen av habitatet med beite og skjul er det et par andre gevinster å hente ved å drive viltstell i skogen. En sidegevinst er at man ved å felle beitetrær kan "frigjøre" de trærne i området man ønsker å beholde. Ofte er tilgangen på lys en begrensende faktor i jevngammel skog. Ved å felle beitetrær kan furutrær, eiketrær eller andre verdifulle treslag "frigjøres" fra begrensningen i lystilgang ved at konkurrentene blir lagt ned. Dette vil resultere i økt vekst og dermed økt volum på de økonomisk sett verdifulle trærne.

Våren etter at man har lagt ned beitetrær er tiden inne for å plante ny skog man ønsker å drive fram på eiendommen. Selv har jeg tro på at eik kommer til å bli mer etterspurt i framtiden, men selvsagt kan man også plante gran og furu som er de tradisjonelle treslagne for skogproduksjon. Du kan lese mer om hva jeg mener om eik i viltstellet og skogbruket her. 

Når det kommer til plantingen så er det ikke noe bedre hjorteviltet liker enn unge små planter. Derfor er det stor risko for skade på slike planter, og det er jo ergelig om plantene du har drevet fram om vinteren eller betalt gode penger for skal bli skadd på denne måten. Trikset er derfor å plante disse midt inne i den mest ufremkommelige delen av nedlagte beitetrær, helst under dette, slik at det er vanskelig for viltet å komme til. På denne måten vil også det plantede treet i starten strekke seg mot lyset og deretter kunne vokse over de konkurrerende plantene rundt beitetreet. Beitetreet selv vil i løpet av noen år dø og råtne, og på den måten berike jorda med nitrogen og andre næringsstoffer som kommer det plantede treet til gode.


Denne artikkelen var tenkt å gi litt impulser til de som klager over fallende slaktevekt på hjortedyr og som også eier noe skog eller har tilgang til å drive viltstell i skogen. Med et helhetsbilde og kunnskap kan man ivareta langsiktig skogøkonomi og viltet samtidig på en bærekraftig måte. Er det noe som er helt sikkert, så er det at motorsaga er hjorteviltets beste venn.