Rådyr med tre kje

Rådyra er fascinerende dyr. Jo bedre de har det jo flere kje får de, og på ett av viltkameraene har det i høst gått forbi en gjeit med tre kje. Tvillingfødsler er ikke uvanlig og det er også kjent at de kan få trillinger. Å få bekreftet at rådyra har gode forhold på denne måten tar jeg som et tegn på at viltstell hjelper.

Rådyrgjeit med trillinger, siste kje i bakgrunnen ved beitetre (dato på kamera er feil. Riktig dato er 2014-11-07)

Hva som regulerer antall kje hver gjeit får har det blitt forsket på.

Konklusjonene var at antall kje minket med:

• Økende bestandstettet, 
• Mindre tilgjengelig beite på volum og kvalitet
• Minkende tilgang på skjul

Siden rådyr blir kjønnsmodne i sitt andre leveår kan stammen vokse veldig raskt. Dette er i tråd med mine mål for viltstellet. 

Nå blir det spennende å se utover vinteren om disse dukker opp igjen, og hvordan bestanden blir neste år. Blir kjeene jaget "over stokk og stein" fordi gjeita synes terrenget er for lite, eller får vi den økningen i den lokale stammen som jeg jobber for.

Som denne bloggpostingen viser er viltkamera på strategiske steder i terrenget viktig for å holde oppsyn med bestanden. Jeg skal i vinter gjøre en test med å plassere viltkamera på hugstområder også, for å forsøke å fange opp litt av beitebruken. Dette blir ikke MMS viltkamera dessverre men standard viltkamera.

Årets eikeproduksjon

Årets eikeproduksjon er i gang. Nøttene i år var store og fine, og det var mye nøtter å finne så det tyder på at det har vært et godt år. Ett stort eiketre kan i gode år produsere opp til 2 tonn nøtter etter sigende. Dette er mye energirik biomasse.

Mer om eik i viltstell og forplantning av eik.

For å få bort nøtter som ikke vil bli til trær legges nøttene i vann. Kun nøtter som synker til bunns vil spire. Disse lar jeg renne av seg i et dørslag.

Årets produksjon er litt mer omfattende enn fjorårets. Jeg må se til å få organisert dette litt bedre.

I fjor plantet jeg nøttene godt under jorda etter prinsippet om 2,5 dybden av frøets diameter. For eikenøtter tror jeg ikke dette prinsippet gjelder. Rot og skuff kommer begge to ut av enden av nøtta, og rota er så kraftig at nøtta godt kan ligge på overflaten med enden under jorda.

Som i fjor blir det spennende å se om det blir spiring, og hvordan de greier seg. Jeg fikk bestemt inntrykk av at eik er svært livskraftig og rene "ugresset" med de plantene som ble dyrket fram i fjor.

Bukk som har "pynta" seg. Uff og uff..

Denne karen kom inn på viltkamera.

Som det går fram av bildet har den surret ett eller annet rundt hornene som den nå ikke får av. Hvordan dette påvirker dyret får vi se framover hvis den dukker opp igjen. Eksemplene på at slikt har påført dyr store lidelser tidligere er mange, så vi får håpe at dette går bra.

Spissbukk med noe hengende i hornene.

Hva er det bukken har fått på seg? Det kan se ut som en garnnot fra et bærtre eller noe lignende.

Planlegging: vinter og våren 2015

Uten en plan blir det ikke mye framdrift. Selv om det fortsatt er september og det meste av jakta ligger foran meg har jeg begynt å pusle med planene for viltstellet kommende vinter og vår. 

Når jeg planlegger så legger jeg alltid målsetningene høyere enn hva jeg tror jeg rekker å gjøre. Skulle det da gå raskere enn jeg beregner så vet jeg hva jeg skal begynne på i prioritert rekkefølge.

En nabo som er aktiv bonde ønsker å brakke og fornye deler av innmarka med nytt gress for bruk til vinterforingen. Det synes jeg er fint, så får hjorten litt ekstra å beite på samtidig som naboen får 9 ekstra mål med slåttemark. Hjorten liker som kjent best gress mellom 1-5 år gammelt. Eldre enn det og preferansen synker. Ulempen for min del er at dagens gressmaskineri er så stort at kun den største marka blir slått av ham. Det gjør at jeg må fravike litt mine tanker rundt viltåker der, og bygge opp viltåkrene i utkantene.

For å ha balanse mellom skog/utmark og innmark for hjorteviltets del bør 1-2% av arealet være dyrket og vedlikeholdt innmark. Med mine egen viltåkerprosjekter og hvis/når naboen fornyer den marka han ønsker er jeg godt innenfor der.

Her er et oversiktsbilde over kommende tiltak. Gule felt er hugstfelt. Blå felt er viltåker. Jeg anlegger hugstfelt i nærheten av viltåker. Noen av hugstfeltene vil bli plantet med gran eller eik mens andre vil kun ha naturlig tilvekst og oppslag. Dette avhenger av muligheten til å ha fritt skuddfelt med sikker bakgrunn fra postene.

Oversiktsbilde

Her er de enkelte feltene fra venstre til høyre og siden oppover på oversiktsbildet

Ovenstående er en teig inne i skogen langs skogsvei. Her er det kuttet en del trær langs kantene for å skape skjul og minske innsyn fra veien. Fra før er det laget noen sperresektorer som leder viltet inn på spesifikke steder. Det er også laget lommer med ekstra skjul i skogen rundt åkeren for å bedre tilgangen på beite og liggeplasser.

Vinterens plan er å hugge en teig som stiplet inn med gult. Trærne i dette feltet blir lagt ned men ikke kvistet før til våren. Da får dyra anledning til å beite på knoppene. Jeg kommer til å passe på å rydde passasjer inn i feltet slik at de greier å ta seg fram der inne. Til våren håper jeg på å plante eik her, da det er et tett plantefelt med gran for skjul like ved (plantefelt jeg burde ta en tur inn i med ryddesag for å lage passasjer i, når jeg tenker over det)

Når våren truer med å komme, men før marka grønnes, gjelder det å få revet opp torva på åkeren og få sådd grunnlaget for viltåker. Jeg skal eksperimentere med en skålharv i høst for å se om det holder å horve litt dypt når såbedet skal lages.

Ovenstående viser en teig med innmark som ikke er slått på 20 år. Skogen har også fått stått i fred i minst 50-60 år. Etter å ha hugd kratt og trær rundt denne marka for å lede dyr foran kamera har dette vist seg å være det sannsynligvis mest aktive stedet på eiendommen. For å forbedre det enda mer er det samme oppskrift her. Renkutting, la det ligge ukvistet til markene er grønne, og så kviste de og rydde. Eik er planlagt plantet da det også her er er et tett granfelt like ved.

Marka skal få seg en liten potetåker for å løse opp jordsmonnet uten å pløye, noe kløver og annet snadder.

Den største utfordringen på denne teigen er egentlig hvordan man skal postere på en fornuftig måte. Det er kupert og høydeforskjeller som gjør det vanskelig å dekke både innmarka og hugsfelt.

Her er et bilde av en liten mark rett nedenfor husene. Det er senger fra rådyr her så de bruker denne marka aktivt. Muligens fordi det er bra med bringebærkratt her. Det er bare å få kløverfrø i jorda sammen med andre godsaker.

Til slutt det største hugstfeltet jeg planlegger denne vinteren, og viltåker på andre siden. Den blå stiplingen viser viltåkeren og den gule viser hugstfeltet.
Viltåkeren kommer her fordi området er for trangt for dagens store slåmaskiner. Bedre å ha viltåker enn brakkmark som vokser igjen.
Siden innmarka på dette stedet er rimelig attraktivt beite, og ligger ved siden av god skog er det markert et jakttårn med en rød sirkel der. Hugstfeltet akter jeg å plassere på andre siden av viltåkeren, sammen med noen begrensninger i form av felte trær for å lede dyra foran tårnet.
Dette hugstfeltet blir det største feltet, og det jeg planlegger å anlegge sist. Det er ikke planen å plante noe her, kun naturlig oppslag og tynning for å gi rogn gode vekstforhold. Beite på lauv og knopper er populært hos dyra og det er greit å dekke et rimelig stort og variert tilbud fra samme post.

Saltstein på Nordvestlandet, og litt om MMS funksjon på viltkamera

Tidlig i vår satte jeg ut to saltsteiner i nærheten av et par viltkameraer. Begge kameraene hadde MMS funksjon så jeg fikk bildene sendt på telefonen.

I teorien skal saltstein gi sunnere dyr som er bedre i stand til å ta opp næring. Dermed også større dyr. I tillegg er det faktorer som trivsel i terrenget, ubegrunnet synsing om at gevir utvikler seg bedre osv med i teorien rundt oppsett av saltstein. Jeg har ikke gått i dybden på det så ta ovenstående som ren synsing for nå.

Jeg lurte fælt på om saltsteinene ville være interresante for dyra her. De har jo tang i flomålet å beite på for å dekke saltbehovet og det er godt med "salt i lufta" etter enhver sørvest kuling her på den ytterste utpost mot havet.

Kameraene sendte skuffende få MMS bilder av vilt på saltsteinene til min telefon. Selv om jeg ventet virkelig hardt så kom det ingen bilder av vilt som brukte saltsteinene.

Jeg har derfor i hele sommer trodd at saltstein ikke var noe viltet brydde seg om i dette området. Det trodde jeg helt til jeg tømte minnekortene på kameraene. Etter å ha gått gjennom bildene må jeg bare innrømme at jeg tok grundig feil.

Hjortedyra er helt klart interesserte i saltsteinene. De er også veldig opptatt av grunnen under saltsteinene hvor jeg rensket bort vegetasjonen slik at salt som ble løst opp av regn kunne falle ned svart jord.
Setter man opp saltstein så er det helt klart å anbefale å rydde bort det som vokser under der hvor saltet vil renne/dryppe ned på bakken. Salt blandet med jord ser ut til å være vel så attraktivt som selve saltsteinene.

Hva er dette for noe? Ser jo godt ut..

Mmm, salt jord..

Slikker salt fra stammen mens junior venter

Kanskje en liten saltpåfyll i dag også? 

Selv de små synest salt i jorda var snadder

Angående MMS funksjon på kameraet: På mine kameraer er det innstilling for hvor mange bilder det vil siende på MMS pr døgn. En annen innstilling sier noe om hvor lenge kameraet skal vente før det tar flere bilder. Som en bi-effekt av disse innstillingen var det mange bilder som ikke ble sent. Dermed har jeg gått glipp av bruken av saltsteinene inntil jeg tømte minnebrikkene i kameraene. Morsom oppdagelse, og jeg har siden gjort litt finstilling av parametrene for å få bildene tilsendt med en gang.

PS: Legg også merke til hvordan motorsaga har vært brukt i bakgrunnen av bildene for å kanalisere dyra inn foran kameraet og saltsteinen. Tråkket i bakgrunnen sier vel sitt om hvor vellykket dette har vært.

Rådyrkje på viltkamera - juni 2014

Det har vært en fantastisk senvinter, vår og sommer for hjorteviltet på nordvestlandet. Minimalt med snø, en mild vår og en fin sommer så langt. Dette har rådyra nytt godt av, og årets kje ser både store og velfødde ut.

Rådyra er ekstra morsomme å følge med på siden de er aktive både dag og natt i sitt matsøk. De er også ganske forutsigbare så det går an å få mye bilder av de.

Rådyrkje 2014

Geit og to kje - 2014

Geit på kveldstur

Geit i godt skjul under beite

Ta det med et smil..

Jeg må ta det med et smil noen ganger, og fokusere på at viltstell er en langsiktig affære når ting ikke går som planlagt.

Opprinnelig var planen min å få fornyet en del innmark og sådd viltåker i år. Det blir det ikke noe av da traktoren har vært på spa opphold siden i fjor høst. Som nevnt i første innlegg har småbruket som prosjektet mitt ligger på vært brakk i mange år. Bygninger er en sørgelig forfatning, treklopper over mindre elveløp er livsfarlige og utstyret som hører til bruket er ofte i tilsvarende forfatning. Å drive viltstell på innmark uten traktor er det ikke noen framtid i , så i traktoren som sto nedsunket til navene under låven ble dratt opp av gjørma og forsøkt fyrt opp. Gammel redskap er bygd for å vare, så engelskmannen dunket i gang startvillig og fin etter 20 års stillstand. Dog hadde den litt rust og patina, så den ble sendt på spa opphold for å få ordnet litt rust og slikt i fjor høst hos en kompis av en kompis. Ting tar tid, Owatrol trenger noen plussgrader for å tørke, og traktoren har enda ikke kommet tilbake.

Forsåvidt var det greit at det ikke kom noen traktor tilbake. Så slapp jeg å legge ut penger til horisontalharv også. Planen var nettopp å kjøpe en slik for å slippe å pløye. Med en horisontalharv eller steinnedlegger holder det med å brakke først, for deretter å harve over, så frø og tromle. Mye enklere enn å pløye, harve, plukke stein, harve, så, harve og tromle..

Status:
0 m2 innmark fornyet med kløver og timotei
0 m2 viltåker sådd
15 frukttrær plantet
Beitetrær som lå rundt innmark skubbet ut til siden slik at kantvegetasjon kan etablere seg og markene blir lettere å slå.

Kjørebru for traktor over elv ned til en ett mål godt plassert brakkmark etablert.

Ny kjørebru for liten traktor

Planene for restene av sommeren begrenser seg til å pusse over markene i slutten av august. Deretter er det jakttid og en ny vintersesong ligger klar. Da med planer om etablering av to plantefelt.

Frukthage - framskritt juni 2014

Ett av vilttiltakene mine er etablering av en frukthage. Selvsagt er ikke denne bare til glede for dyra, men også til mitt eget bruk. Eplemost og cider er delikatesser, og fersk frukt er ikke dumt det heller.

Frukthage for viltstell er ikke en nødvendighet. Har man skogen full av næring og gode viltåkre som tilbyr næring året gjennom så er dette viktigere enn frukthage. Frukthagen er et tilbud til dyra for at de skal få lagt på seg ekstra fett på høsten. Frukt er som kjent full av karbohydrater og dyra liker søtsmaken samtidig som de har næringsvett. Fruktsesongen er ikke lang, men hvis det er en dårlig bærhøst eller nøttehøst så er det å kunne beite på frukt med på å få opp høstvekten på dyra. Høyere høstvekt er direkte relatert til overlevelse gjennom vinteren. Kalver som får spist seg store det første leveåret er også med på å produsere større kalver med igjen større overlevelse.

En frukthage er som sagt en fin måte å spre risikoen for en dårlig høst med lite bær/nøtter i skogen. Det bringer også andre gleder med seg. Det er et langsiktig tiltak å etablere en frukthage. Fra man planter trær til de bærer frukt av noen mengde kan det gå flere år. Trærne krever også litt stell og kompetanse for at de skal gi god og mye frukt. Til sist er man også avhengig av lokasjon, klima og jordsmonn.,

Etablering av frukthage eller frukt i terrenget kan gjøres på mange måter. En måte er å spre investeringen og risikoen over flere år gjennom å kjøpe et fåtall trær hvert år. Siden dette er et langsiktig tiltak og jeg har lyst på frukt selv også valgte å kjøpe inn 15 trær på en gang.

Jeg valgte å handle trær hos Randesund Planteskole. Sortimentet ble som følger for å få trær som passer klimaet og for å få en lang frukthøst:

1 Ingelin tidligeple med god resistens mot sykdommer og lang brukstid for tidligeple å være.

3 Karin Schneider(rød Ingrid marie) er et godt høsteple med lang brukstid

5 Ritt Bjerregaard er et fantastisk høst/vintereple.

1 Jefferson plomme(delikatesse) litt sein.

1 Hermann Meget god og tidlig til middels tidlig plomme.

2 Anna pærer gode høstpærer med lang brukstid

2 Herrepære som bestøver og samtidig utmerket høstpære.

Helst skulle jeg hatt 2stk Ingelin istedenfor så mange Ritt Bjerregaard, men Randesund greide ikke levere. Viktig var det for meg også at trærne kom garantert uten brunsnegler siden vi ikke har slike etablert på dette stedet.

Jeg mottok trærne etter en uke i transport. Trærne kom innpakket i plast og stivet opp med en planke for å hundre skader. De var litt slitne når de kom men etter å ha pakket de ut og plantet de i potter, samt vannet godt, kom de seg i løpet av et par dager.

En ting jeg merket meg når de kom var kvaliteten på jorden i rotklumpen. Jorda var helt svart og sannsynligvis full av kompost og dermed næring. Det tar jeg med meg videre!

Slik ankom trærne fra planteskolen

Karantene hjemme etter potting. Prototype av "bur" til høyre

Etter en uke i karantene hjemme hos meg, satt på en treplate som igjen sto på noen paller, var jeg rimelig sikker på at det ikke var brunsnegler med fra planteskolen. Dermed bare det avgårde for å plante.

Jeg hadde på forhånd spadd opp 15 hull gjennom å stikke torven og legge denne til side. Deretter spadde jeg meg ca. dobbelt så dypt som rotklumpen skulle for å få løst opp jorden. Trærne ble plantet på to rader med fem meter mellom hvert tre. Ved planting la jeg en torvbit under rotklumpen før jeg fylte på med jord rundt. Torvklumpene ble lagt opp ned rundt rotklumpen. 

Klart for planting i preparert hull.

Samme dag som trærne ble plantet ble det også satt opp "gjerder" rundt hvert enkelt tre for å hindre beite, barkgnag og feieskader fra bukker. Gjerdene ble stripset sammen av kaninnetting og hønsenetting i passende diameter og høyde. Restmaterialer fra en gammel veranda ble brukt til oppstaking.

Frukthage i den gamle og nyryddede potetåkeren

Som avslutning og for å gi maksimale vekstvilkår ble det sprøytet med RoundUp (glyfosfat) i en meters radius rundt hvert tre for å fjerne alle konkurrenter til vann og næring.

Jeg hadde flaks, og dagen etter plantingen kom det regn. Da hadde vi hatt en lengre peride uten nedbør her på nordvestlandet.

Plommetre i beskyttelsesburet sitt. Resultatet av sprøyting i bakgrunnen.

Ved inspeksjon 14 dager etter planting hadde trærne skutt nye blader og så ut til å trives på det nye stedet. 

De neste tiltakene er å følge opp veksten av trærne, kalking og gjødsling (hønsegjødsel). Så blir det beskjæring og nedbinding når de vokser seg til. Når frukten forhåpentligvis kommer regner jeg med at rådyra og hjorten også kjapt finner fram til dette stedet.

Viltstell - vinteren som gikk

Viltstell er en aktivet som pågår året rundt, og som man med litt innsats kan ha stor glede av året rundt. Vi går straks inn i våren og da kan jeg tenke meg å se litt på hva som er gjort i vinter.

I vinter logget jeg 17,5 timer med motorsaga i skogen (netto arbeidstimer). Dette har resultert i flere dekar med skog som er lagt ned til beitetrær og det er klart for utplanting av nye viltvennelige trær som eik.
Samtidig som jeg holdt på i skogen ble jeg også bedre kjent i terrenget. Jeg fant nye trekkruter dyra bruker, avføring som lå ved dagleier, feiemerker, nye steder å ligge på lur og den beste ruta for å komme seg dit.
I tillegg fikk jeg direkte tilbakemelding om at litt viltstell er kjærkomment når jeg så hvor tett dyra beitet på nedlagte trær og topper.

Masse tråkk, avføring og avbeitede skudd.

Jeg har satt opp viltkamera med MMS funksjon på strategiske steder ved innsnevringspunkt der jeg holder på. Det gjør at jeg får flere bilder av samme dyr og kan følge de over lengre tid. Her er en og samme rådyrbukk jeg har gående på området. Eller er det samme bukk.. Jeg lar det være en leseroppgave :-)

Vinteren kan altså være en veldig givende tid å drive med viltstell. Ikke bare rent praktisk med at hovedinnsatsen for å skape skjul til mange arter, tilgjengeligjøring av beite og alt tilhørende blir gjort med motorsaga. Men også fordi det er veldig mye å lære om dyras adferd og behov. Dyra er også mer i ro og lettere å kartlegge. Riktignok var vi plaget med lite sporsnø i vinter, men litt var det alikevel. Rakkeren på bildene under har en lang patrulje han bruker, og da går han langs skogsvei som alle smartinger.

Mikkel, hvor er du?

Der var du..

Jeg rakk også å rydde plass til 15 frukttrær som er bestillt for levering straks. Mens jeg jobbet med dette oppdaget jeg at jeg holdt på å rydde bort skjulet til et rådyr ut fra antall dagleier og avføringen som var spredd. Opprinnelig planla jeg å rydde hele feltet som er en gammel potetåker, men når jeg så dette lot jeg det være igjen en del skjul i form av trær. Denne oppdagelsen gjorde det også veldig aktuelt å sette opp skjerming rundt frukttrærne slik at de ikke blir ødelagt av rådyr første våren.

Her blir det frukthage. 

Takket være dette arbeidet sitter jeg igjen med mange fine opplevelser ute i skogen, samtidig som jeg har lært mye om dyra. MMS viltkamera er rett og slett genialt og anbefales for den som ønsker å engasjere seg i viltstell.

Kommende tiltak er oppsett av saltstein nå i vårløsninga, litt avsluttende arbeide med motorsag og planting av frukttrærne. Deretter går jeg inn i vårfasen av viltstellet.

Hvor stor viltåker?

I et innlegg på et jakt og skytterforum var det en som nevnte at han hadde 70 dekar med viltåker. Det fikk ihvertfall meg og sikkert et par andre til å sperre opp øynene og tenke at det var da voldsomt.

Dette blir bra viltåker..

Jeg synes det var voldsomt fordi det koster å ha viltåker. Kjøring med traktor, bruk av utstyr som plog og harv, jordanalyser, kunstgjødsel, kalk, frø osv. 70 dekar er mye viltåker, svært mye. Jeg undret meg også over hvor mye skog han hadde siden han hadde behov for en så stor viltåker.
Det kom senere fram at vedkommende drev med dyrking av erter, sannsynligvis til produksjon av for, og dette var erteåkeren hans. Elgen og rådyra likte åkeren hans veldig godt og derfor omtalte han åkeren som "viltåker".
Morsom spøk, men det reiser spørsmålet om hvor mye viltåker man bør sikte mot å ha. Svaret på det spørsmålet er et nytt spørsmål. Hvor mye skog har du, og hvor bra er skjul og beite der.. Ref: Skogpleie - skjul og mat.

Siden hjortedyra er avhengige av beite i skogen, med mindre det er gårdbrukere som ikke har noe imot å drive med åker for dyras skyld og ikke økonomi, er skog nøkkelen her. Kvaliteten på skogen for hjortedyra er også tellende. Hvordan er det med skjul, hvordan er skogsdriften, og hvor stor er tettheten av hjortedyr som er avhengige av skogen. Hvor mye veksler skogen mellom barskog og lauvskog, hva er alderen osv. Det er mange parametre som virker inn, men som med mye annet er det forsket på dette i USA og der kom de til et svar på dette spørsmålet.

Om noen uker blir det bra

Gitt optimal størrelse på hjortedyrbestanden i forhold til skogen (beite, skjul og bestandstetthet) fant de at 1-2% viltåker i forhold til skogsarealet var optimalt. Mindre areal viltåker, og dyra fikk mindre næring enn optimalt samt at åkeren ble ødelagt/snauspist. Større areal viltåker, og dyra greide ikke nyttigjøre seg all næringen eller bestanden vokste mer enn hva som var optimalt for bestanden.

På mine 1800 dekar produktivt areal for hjortedyr (eller 1800 mål om du vil) bør jeg altså ha 18-36 dekar viltåker. Med 29 dekar innmark tilgjengelig ligger jeg midt i der jeg bør ligge hvis jeg tar all brakklagt innmark i bruk til viltåker. Jeg kommer neppe til å dra mitt viltstell så langt da det vil kreve mye tid og penger, men vi får se. Ref. Mine mål med viltstellet

Viltåker, er det viktig da?

Lenge har det vært en oppfatning av at viltåkre er mest til moro for den som driver viltstell og ikke til noen reell nytte for viltet. Sågar har skikkelser med litt autoritet innen viltstell uttalt dette.

Endel forskning i USA viser alikevel noe annet. Viltet nyttiggjør seg viltåkre spesielt i områder som er karrige eller med lite beitbar skog hvor viltåkre kan være med på å radikalt endre overlevelsen gjennom vinteren. Men selv i frodige områder med aktiv hogst og dermed gjenvekst er viltåkre attraktivt beite som spesielt hjelper bukker og sent fødte kalver med å bygge opp fettlagrene før vinteren.

Det som skiller en viltåker fra skogsbeite er den konsentrete tilgangen på proteinrikt beite. Skogsbeite er nødvendig, men proteintilgangen og karbohydrattilgangen i kulturplanter er som regel mye høyere. I tillegg står beitet konsentrert og vi mennesker sørger for at det er nok av det. Spormineraler og nødvendige mineraler som kalium finner vi også mer av i kulturplanter enn i skogsbeitet. I tillegg kan vi ved å være bevisst hvilke plantearter vi sår i viltåkeren sørge for at viltåkeren har svært godt beite fra tidlig vår til langt ut på vinteren.

Gras og neper, beite som varer

I et område med karrig skogsbeite eller med mye skog som setter skudd og blader høyere enn hjortedyra greier å beite er viltåkeren en veldig viktig næringskilde. Vinterbeitet i skogen er oftest lyng, toppskudd på lauvtrær (disse er mest næringsrike om vinteren) og skudd på nåletrær som gran og furu. En skog som er marginalt sommerbeite kan være dødelig dårlig som vinterbeite. I slike tilfeller omkommer dyra eller trekker bort til vinteren. En viltåker sammen med aktiv skogpleie kan forandre på dette, eller sørge for at større deler av den lokale bestanden overlever vinteren.

Les mer om mine meninger rundt skogens viktighet for hjorteviltet og viltstellet:
Skogpleie - skjul og mat
Beitetrær - det er det som funker

For en bukk som har løpt av seg mye av fettet gjennom brunsten er god beitetilgang svært viktig for å kunne bygge opp igjen fettreservene før vinteren.

En kalv har ekstra stort behov for å legge på seg og vokse gjennom vår, sommer og høst. Beite på viltåker vil gi den en god start på livet. Forskning viser at vekt, størrelse og sågar kjønnsmodenhet med påfølgende gevirutvikling har sammenheng med beitekvaliteten.

For koller og rådyrgeiter betyr god tilgang på beite av høy kvalitet at de blir brunstige og får flere kalver (vanligst hos rådyr). De får også større kalver, og færre kalver blir forlatt. Uten godt beite kan koller og geiter rett og slett hoppe over brunsten.

Mengden av beite og kvalitet uttrykkt i protein, karbohydrater, mineraler og spormineraler er det som teller for utviklingen til dyra, sammen med skjul og fravær av stress. Skjul har jeg linket til ovenfor og stress skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

For at det skal være en fullverdig viltåker er det viktig at dyra finner næring der, helst året rundt. Det er ikke så enkelt, men ved å sørge for å så en blanding av vekster kan vi komme veldig langt. F.eks. gras og kløver til beite om våren og sommeren, formargkål og kålrabi til høsten/tidlig vinter, og havre til vinteren. Ved en slik inndeling har dyra beite det meste av året. I den dypeste vinteren er det påvist at dyra beveger seg langt mindre, hviler mer og til og med har mindre matlyst pga hormoner. Dette kan vi utnytte ved å sørge for skjul og skogsbeite nært viltåkeren. Ref. Tilrettelegging rundt innmark

Korn og kløver - beite gjennom flere sesonger

Hva mer kan vi få ut av en viltåker. Vel, siden dyra samler seg på slike steder er det forholdsvis lett å få oversikt over bestanden. Spesielt hvis man bruker viltkamera på viltåkeren. Når høsten kommer kan man også høste en god del av overskuddet av bestanden i samme viltåkeren som dyra har gått hele resten av året.

Frukttrær i kanten av en viltåker

Litt nytt fra viltkamera i terrenget

Her er noen ferske bilder fra MMS viltkameraet som står i terrenget.


Første bilde er en rådyrgeit som har holdt til her i hele år. Det har vært "smalhans" i beitet for henne og jeg har ikke satt rådyrkje. Hun ser ikke gammel ut, så jeg tipper hun har hatt for lite skjul og mat til å produsere kje.

Her er en hjortekolle med tilhold på samme sted. Dette er et standdyr som holder seg i området istedenfor å trekke ut om vinteren. Verdifullt dyr som jeg tar vare på. Både hun og rådyrgeita skal få viltåker å kose seg i til sommeren, men foreløpig er det motorsagfrukt og toppskudd de beiter mest på.

Her er rådyrgeita igjen. Ser ut til at hun har funnet noe snacks å spise på bakken.

Hvis man ser disse bildene opp mot det jeg skrev om plassering av viltkamera er det tydelig at jeg bør fjerne litt mer kratt foran kameraet. Jeg er litt redd for at dyra da kan snike seg under kameraet, men jeg får stable krattet der og satse på det beste.

Voksne bukkers betydning.

Følgende er basert på forskning i USA gjort på en nær slektning til vår hjort. Ikke alt er likt fra bestand til bestand eller fra område til område så det må tas med en klype salt i forhold til våre hjemlige forhold. Jeg tar det alikevel med da det trengs en del innspill til bestandsforvaltningen av hjortedyr her hjemme.

En voksen bukk kan vi regne fra tredje leveår, selv om de er kjønnsmodne lenge før, og gjerne vil parre seg før de er så gamle.

Her er noen fakta forskerne fant i USA når det var en bestand med voksne bukker tilstede.

• Kortere brunst
• Tidligere brunst
• Flere hunndyr ble drektige

Spørsmålet er så hva slags betydning dette har:

Dette er hva vi ønsker

Kortere brunst: Under brunsten bruker brukkene langt mer energi enn de spiser. De går altså ned i vekt like før vinteren. En kortere brunst vil gjøre at flere bukker overlever vinteren. Kortere brunst gjør også at overlevelsen av kalver pga. predasjonstrykk blir bedre da flere kalver fødes innen samme tidsrom. Det er begrenset hvor mange kalver rovdyra greier å nedlegge innenfor en gitt tidsramme.
Siden hunndyra jager bort årskalvene i brunsten er en kortere brunst en fordel da hunnkalvene finner tilbake til moren etter brunsten og får nyte godt av hennes erfaring.
Er det unge bukker som står for brunsten vil de bruke lenger tid på å fullføre brunsten og det blir flere konflikter mellom bukker, de vil altså bruke mer energi enn eldre bukker og dermed overlever færre også.
Et siste punkt er at det for oss mennesker er morsommere med en kraftig brunst med brøling og masse liv enn en langtrukken brunst uten noen brunsttegn.

Ikke skyt denne karen

Tidligere brunst: Ifølge forskerne blir brunsten utløst av daglengden. Med minkende daglengde kommer oppblomstringen av kjønnshormoner og også brunsten. Med voksne bukker tilstede fant forskerne langt flere brunsttegn som feietrær, brunstrgroper og markeringer når brunsten nærmet seg. Til sin overraskelse fant de også ut at brunsten startet noen uker tidligere enn i sammenlignbare områder. Fordelen med tidligere brunst er at bukkene får bedre mulighet til å legge på seg kroppsvekt etter brunsten slik at flere overlever vinteren. Dette betyr også at kalvene kan bli født tidligere på våren slik at de får lenger tid på seg før de må møte sin første vinter.

Flere hunndyr ble drektige: For de som vil høste av en stamme og gjerne optimalisere høstingen opp mot ressursene og habitatet er dette en stor fordel.

Er terrenget fullt og du har for få bukker - skyt heller disse

Som vi ser burde vi altså sørge for at vi har en bestand med en god andel voksne bukker tilstede. Desverre er forvaltningen i Norge ofte lagt opp som om det var sau vi drev med istedenfor ville dyr. I en bestand bør det være omtrent like mange hanndyr som hunndyr, og en større andel av bestanden bør være dyr eldre enn 2-3 år. Den eneste måten å oppnå dette på er å ta ut hunndyr og spare hanndyr i alle aldersgrupper inntil vi har den aldersammensetningen vi ønsker.

Praktiske råd ved oppsett av viltkamera

Et viltkamera, eller helst flere, er fantastiske hjelpemidler for den som er opptatt av vilt og viltstell. Viltkamera kan brukes for alt fra å sjekke status på veksten i en viltåker til bestandstellinger. Selv bruker jeg viltkamera mye til kartlegging av bestand, kartlegging av bruksmønster og gjenkjenning av individer. For meg er dette viktig med tanke på bestandsplanleggingen for å nå mine mål (mer om mine mål her). Forskjellige måter å anvende viltkamera på vil jeg ta for meg senere. Nå er det rent praktiske forhold rundt oppsetting av viltkamera jeg vil ta for meg.

Et viltkamera er et kamera som reagerer på varme i bevegelse. Helt konkret er det IR stråling i bevegelse som blir målt, og ved nok endring i IR strålingen foran sensoren i kameraet blir bilder tatt. Denne tekniske virkemåten er det viktig å tenke på når man setter opp et viltkamera. Mellom kameraene er det forskjellige IR sensorer med forskjellig følsomhet. Produsentene kan også selv sette en del parameter for grenseverdier som gjør at de enkelte kameraene oppfører seg litt forskjellig.
Bildene i så godt som alle viltkamera som selges i dag blir tatt digitalt og lagret på en minnebrikke man kan bytte ut. Tidligere var det vanlig med 35mm film i viltkameraene og dette gjorde kameraene vanskeligere i bruk, mindre robuste, filmen luktet og påvirket viltet og det var mer kostbart å få fram bildene.

Forfatteren, fanget inn av viltkamera.

Når vi setter opp viltkamera må vi huske at lovverket sier at det ikke er lov å drive overvåkning av mennesker. I områder med menneskelig trafikk bør vi derfor skilte og passe på å sette kameraet slik at det ikke tar bilder av mennesker. Tar kameraet alikevel bilde av mennesker skal disse bildene slettes straks.

At enkelte uærlige sjeler kan finne på å stjele kameraene tar ikke lovverket hensyn til. Men det finnes grep mot dettes også. Ett grep kan være å montere kameraet så høyt at det blir vanskelig å nå tak i det uten stige. For montering kan man da bruke en teleskopstige som denne fra Biltema som er lett å ha med seg i skogen. Andre grep er å montere kameraet inne i en tyverisikringsholder i metall som igjen er skrudd fast til f.eks. et tre.

Når vi setter opp viltkamera er grunnregelen at kameraet bør settes slik at det tar bilder i retning nord eller sør. Setter vi kameraet pekende mot øst eller vest kan soloppgangen og solnedgangen skape svært ugunstige lysforhold hvis man skal ta bilder. Det kan også påvirke IR sensoren slik at det tas bilder uten at det er dyr tilstede. Bruker man da f.eks. et kamera med MMS funksjon tikker pengene ut.
Små busker og grener som beveger seg i vinden kan også være med på å forvirre IR sensoren slik at bilder tas. Derfor bør kameraet festes på en egen stolpe som man slår ned i marken eller i så store trær at vinden påvirker treet lite. Alle busker, høyt gress, grener og annet foran kameraet bør ryddes bort i en 3-5 meters sektor for å hindre at kameraet tar bilder når det blåser og sola står på. Personlig har jeg fått fyllt opp en del minnekort på slike feil og dermed gått glipp av dyrenes bevegelser pga. fullt minnekort inntil jeg har kommet og tømt minnekortet.

Grener som svaier i vinden må fjernes, de vil skape falske eksponeringer og fylle minnekort.

Hvis man har mulighet bør kameraet settes på et slikt sted at dyras bevegelser er omtrent 45grader mot eller fra kameraet. Ikke bare får man mer interresante bilder på den måten, men man får også fanget opp flere dyr. Grunnen er at kameraets utløser trenger litt tid på å reagere og med bevegelse 45grader på kameraets lokasjon befinner dyret seg lenger tid foran kameraet enn hvis det går 90 grader i forhold til kameraet.

Dyras bevegelsesretning bør være som her, la helst ikke dyra gå på tvers av kameraet med mindre avstanden er stor.

Ved bruk av motorsag kan man lett legge ned trær for å kanalisere dyra inn foran kameraet også. Dette ser man tydelig i bakgrunnen av bildet over.

Kort oppsummert:

• Følg lovverket i valg av plassering, slett bilder av personer
• La kameraet peke mot nord eller sør hvis mulig
• La dyra gå mot eller fra kameraet, ikke på tvers
• Rydd bort greiner, busker, gress o.l. foran kameraet
• Bruk skog og annet til å lage hindringer som tvinger dyra foran kameraet

Beitetrær - det er det som funker!

Det å drive skogbruk som viltpleie har jeg skrevet om viktigheten av flere ganger.

Skogpleie - skjul og mat.

Tilrettelegging rundt innmark.

Sist helg var det ut med motorsaga igjen og jeg fikk samtidig sjekket en del beitetrær som ble lagt ned tidligere.

På samtlige trær var skuddene beitet fra hardt til middels hardt. Toppskuddene var beitet på alle trærne. Det forteller meg at det er ikke så mange andre beitemuligheter enn skudd, bark og forskjellig lyng. Dette til tross for at vi har den mildeste vinteren på lange tider og det til og med gror litt grønt på enkelte marker.

Beitetrær er ikke pent, men det er et viltstelltiltak som absolutt har  stor effekt. Det skaper både skjul og mat som varer lenge i en og samme operasjon.
På bildet under vises det hvordan jeg feller beitetrær. Jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å beholde en forbindelse med intakt bark mellom rota og stammen. Det gjør at skuddene som er igjen på treet vil skyte blader til våren igjen og gi vår/sommerbeite i tillegg til innmark og viltåker.

Trærne i dette området kommer til å bli dyttet litt til side til våren med en traktor slik at de ligger 90 grader i forhold til hvordan de ligger på bildet. Hensikten er å skape et tett skjul når lauvet kommer og etterveksten slår opp fra marka ettersom sola tar bedre. Noen av stammene vil bli revet løs fra rota men etterveksten kompenserer for disse døde stammene. Da ligger trærne der som en myk grønn vegg som gir sommer og vinterbeite samtidig som de gir skjul.


Viltstell er ikke nødvendigvis pent, men så ser mennesket med sitt estetiske øye helt forskjellig på det fra hjorten som søker mat og skjul. Natta etter at beitetrær var lagt ned stakk denne jenta innom. God og rund med stø kurs for beitetrærne.