Rådyrkje på viltkamera - juni 2014

Det har vært en fantastisk senvinter, vår og sommer for hjorteviltet på nordvestlandet. Minimalt med snø, en mild vår og en fin sommer så langt. Dette har rådyra nytt godt av, og årets kje ser både store og velfødde ut.

Rådyra er ekstra morsomme å følge med på siden de er aktive både dag og natt i sitt matsøk. De er også ganske forutsigbare så det går an å få mye bilder av de.

Rådyrkje 2014

Geit og to kje - 2014

Geit på kveldstur

Geit i godt skjul under beite

Ta det med et smil..

Jeg må ta det med et smil noen ganger, og fokusere på at viltstell er en langsiktig affære når ting ikke går som planlagt.

Opprinnelig var planen min å få fornyet en del innmark og sådd viltåker i år. Det blir det ikke noe av da traktoren har vært på spa opphold siden i fjor høst. Som nevnt i første innlegg har småbruket som prosjektet mitt ligger på vært brakk i mange år. Bygninger er en sørgelig forfatning, treklopper over mindre elveløp er livsfarlige og utstyret som hører til bruket er ofte i tilsvarende forfatning. Å drive viltstell på innmark uten traktor er det ikke noen framtid i , så i traktoren som sto nedsunket til navene under låven ble dratt opp av gjørma og forsøkt fyrt opp. Gammel redskap er bygd for å vare, så engelskmannen dunket i gang startvillig og fin etter 20 års stillstand. Dog hadde den litt rust og patina, så den ble sendt på spa opphold for å få ordnet litt rust og slikt i fjor høst hos en kompis av en kompis. Ting tar tid, Owatrol trenger noen plussgrader for å tørke, og traktoren har enda ikke kommet tilbake.

Forsåvidt var det greit at det ikke kom noen traktor tilbake. Så slapp jeg å legge ut penger til horisontalharv også. Planen var nettopp å kjøpe en slik for å slippe å pløye. Med en horisontalharv eller steinnedlegger holder det med å brakke først, for deretter å harve over, så frø og tromle. Mye enklere enn å pløye, harve, plukke stein, harve, så, harve og tromle..

Status:
0 m2 innmark fornyet med kløver og timotei
0 m2 viltåker sådd
15 frukttrær plantet
Beitetrær som lå rundt innmark skubbet ut til siden slik at kantvegetasjon kan etablere seg og markene blir lettere å slå.

Kjørebru for traktor over elv ned til en ett mål godt plassert brakkmark etablert.

Ny kjørebru for liten traktor

Planene for restene av sommeren begrenser seg til å pusse over markene i slutten av august. Deretter er det jakttid og en ny vintersesong ligger klar. Da med planer om etablering av to plantefelt.

Frukthage - framskritt juni 2014

Ett av vilttiltakene mine er etablering av en frukthage. Selvsagt er ikke denne bare til glede for dyra, men også til mitt eget bruk. Eplemost og cider er delikatesser, og fersk frukt er ikke dumt det heller.

Frukthage for viltstell er ikke en nødvendighet. Har man skogen full av næring og gode viltåkre som tilbyr næring året gjennom så er dette viktigere enn frukthage. Frukthagen er et tilbud til dyra for at de skal få lagt på seg ekstra fett på høsten. Frukt er som kjent full av karbohydrater og dyra liker søtsmaken samtidig som de har næringsvett. Fruktsesongen er ikke lang, men hvis det er en dårlig bærhøst eller nøttehøst så er det å kunne beite på frukt med på å få opp høstvekten på dyra. Høyere høstvekt er direkte relatert til overlevelse gjennom vinteren. Kalver som får spist seg store det første leveåret er også med på å produsere større kalver med igjen større overlevelse.

En frukthage er som sagt en fin måte å spre risikoen for en dårlig høst med lite bær/nøtter i skogen. Det bringer også andre gleder med seg. Det er et langsiktig tiltak å etablere en frukthage. Fra man planter trær til de bærer frukt av noen mengde kan det gå flere år. Trærne krever også litt stell og kompetanse for at de skal gi god og mye frukt. Til sist er man også avhengig av lokasjon, klima og jordsmonn.,

Etablering av frukthage eller frukt i terrenget kan gjøres på mange måter. En måte er å spre investeringen og risikoen over flere år gjennom å kjøpe et fåtall trær hvert år. Siden dette er et langsiktig tiltak og jeg har lyst på frukt selv også valgte å kjøpe inn 15 trær på en gang.

Jeg valgte å handle trær hos Randesund Planteskole. Sortimentet ble som følger for å få trær som passer klimaet og for å få en lang frukthøst:

1 Ingelin tidligeple med god resistens mot sykdommer og lang brukstid for tidligeple å være.

3 Karin Schneider(rød Ingrid marie) er et godt høsteple med lang brukstid

5 Ritt Bjerregaard er et fantastisk høst/vintereple.

1 Jefferson plomme(delikatesse) litt sein.

1 Hermann Meget god og tidlig til middels tidlig plomme.

2 Anna pærer gode høstpærer med lang brukstid

2 Herrepære som bestøver og samtidig utmerket høstpære.

Helst skulle jeg hatt 2stk Ingelin istedenfor så mange Ritt Bjerregaard, men Randesund greide ikke levere. Viktig var det for meg også at trærne kom garantert uten brunsnegler siden vi ikke har slike etablert på dette stedet.

Jeg mottok trærne etter en uke i transport. Trærne kom innpakket i plast og stivet opp med en planke for å hundre skader. De var litt slitne når de kom men etter å ha pakket de ut og plantet de i potter, samt vannet godt, kom de seg i løpet av et par dager.

En ting jeg merket meg når de kom var kvaliteten på jorden i rotklumpen. Jorda var helt svart og sannsynligvis full av kompost og dermed næring. Det tar jeg med meg videre!

Slik ankom trærne fra planteskolen

Karantene hjemme etter potting. Prototype av "bur" til høyre

Etter en uke i karantene hjemme hos meg, satt på en treplate som igjen sto på noen paller, var jeg rimelig sikker på at det ikke var brunsnegler med fra planteskolen. Dermed bare det avgårde for å plante.

Jeg hadde på forhånd spadd opp 15 hull gjennom å stikke torven og legge denne til side. Deretter spadde jeg meg ca. dobbelt så dypt som rotklumpen skulle for å få løst opp jorden. Trærne ble plantet på to rader med fem meter mellom hvert tre. Ved planting la jeg en torvbit under rotklumpen før jeg fylte på med jord rundt. Torvklumpene ble lagt opp ned rundt rotklumpen. 

Klart for planting i preparert hull.

Samme dag som trærne ble plantet ble det også satt opp "gjerder" rundt hvert enkelt tre for å hindre beite, barkgnag og feieskader fra bukker. Gjerdene ble stripset sammen av kaninnetting og hønsenetting i passende diameter og høyde. Restmaterialer fra en gammel veranda ble brukt til oppstaking.

Frukthage i den gamle og nyryddede potetåkeren

Som avslutning og for å gi maksimale vekstvilkår ble det sprøytet med RoundUp (glyfosfat) i en meters radius rundt hvert tre for å fjerne alle konkurrenter til vann og næring.

Jeg hadde flaks, og dagen etter plantingen kom det regn. Da hadde vi hatt en lengre peride uten nedbør her på nordvestlandet.

Plommetre i beskyttelsesburet sitt. Resultatet av sprøyting i bakgrunnen.

Ved inspeksjon 14 dager etter planting hadde trærne skutt nye blader og så ut til å trives på det nye stedet. 

De neste tiltakene er å følge opp veksten av trærne, kalking og gjødsling (hønsegjødsel). Så blir det beskjæring og nedbinding når de vokser seg til. Når frukten forhåpentligvis kommer regner jeg med at rådyra og hjorten også kjapt finner fram til dette stedet.