Rekordtidlig pløying - Viltstell i VG

VG har en artikkel om rekordtidlig pløying på Frosta i jula. Artikkelen kan leses her.

Her er et sitat fra artikkelen som er relevant for viltstell.

Oldervik forteller at det var for elgens skyld at de startet «våronna» allerede i juleferien.
- Normalt sett avslutter vi pløyingen om høsten, men etter høstonna ble det liggende igjen noen rester av hodekål og kålrot ute på marka, som er fristende mat for elgen. Vi ønsket derfor å fjerne restene, så dyrene ikke lærer seg til å komme hit for å finne mat, forteller han.

Det er to ting å merke seg her.

1: Hodekål og kålrot som ligger igjen er flotte næringskilder for hjortedyr utover vinteren. I endel land er det veldig vanlig å så eller plante rotvekster i viltåkeren nettopp for at hjortedyra skal ha tilgang til næring utover vinteren og tidlig vår. Kålrabi og potet er ypperlig til dette.
Kjøper man felleskjøpets viltåkerblanding så er dette en godt start. Komplettering med litt potet, gulrot og kålrabi gjør at viltåkeren "varer" enda lenger.

2: Viltstell kan like gjerne brukes for å holde vilt unna områder som å tiltrekke de til spesifikke områder. Det hele henger sammen med å ha nok kunnskap og å tilrettelegge forholdene slik vi ønsker. I dette eksempelet tok de bort en næringskilde for å holde dyra unna.

Tilrettelegging rundt innmark

Hjorten i dag er mye godt avhengig av innmark og det samme er rådyra. Dette skal vi ta hensyn til når vi planlegger habitatsforbedring i forhold til bestanden. Vi skal ikke lokke dyra til å krysse trafikkerte veier og vi skal gjøre habitatet både tiltrekkende og fullverdig for hjortedyra.

Koller, unge bukker og rådyrgeiter har andre krav til sitt habitat sammenlignet med voksne bukker. De førstnevnte tar sjansen på å bruke innmark i større grad enn voksne bukker for å sikre næringstilgangen. Vi vet også at koller og unge bukker gjerne oppholder seg sammen i små flokker eller familiegrupper store deler av året. De voksne bukkene holder seg mer for seg selv, og går ettersom de vokser over til å bli mer og mer nattaktive.

Viktigste redskapet for vilstell!

For å tilrettelegge for alle aldersgruppene er det to grep som må gjøres. Det ene er skogarbeide, det andre er attraktiv innmark. I dette innlegget tar jeg for meg skogsarbeidet men jeg skal komme tilbake til grepene på innmark senere. Les mer om skogpleie og skogens betydning for hjort her.



Det som vil holde dyra i nærheten av innmarka er skjul og tilgjengelig beite i skog. Med beite i skog mener jeg her lauv hvilket er dyras foretrukne mat i skogen. Blåbærlyng, bark, skudd og annet er vedrik kost og noe dyra tyr til for å komme gjennom vinteren. Dette lauvet finner de i tett buskas som ikke er høyere enn to meter. Skjulet i slike områder er også flott. Når dyra ikke kan se langt oppfatter de sannsynligvis skjulet som godt, ihvertfall roer de seg ned der. Når de ikke kan se andre dyr aksepterer de skjulet og blir det plass til flere dyr innenfor samme areal. Godt skjul innebærer altså tett buskas med mye løv.

Kollene, kalvene og rådyrgeiter holder seg gjerne nært innmark. Disse er også gjerne mer tolerante ovenfor tettere bestander. Derfor legger jeg ned beitetrær tett sammen nærest innmarka. Det har vært lansert flere teorier om hvorfor hunndyra og kalvene holder seg nært innmarka, men tilgang på stabil og svært næringsrikt for er hva jeg tror.

Bak habitatet for koller/kalv og rågeit legger jeg ned beitetrær i mange mindre områder. Jeg kan til og med legge ned trær som hjorten ikke liker å beite for å skape tilstrekkelig skjul. Disse områdene er av adskillig mindre areal enn de andre områdene. Hensikten med disse områdene er å gi de voksne bukkene et fullverdig tilbud hvor de har mat og skjul, samtidig som de har oversikt over hunndyra via luktesansen.

Forbedringsplan for habitat

Selvsagt kan de samme strategiene brukes til å minimere skader på innmark ved å gjøre terrenget lite attraktivt evt. lede dyra til områder med lite brukt innmark og konsentrere de der.

Fremdrift i eikedriften

Jeg skrev om eiketrær og nevnte at jeg hadde et prosjekt på gang med framdyrking av eik i kjelleren her.
Det er fremdrift i boksen med eikeplantene. Nøttene ble satt ned i oktober og brukte rundt 40 døgn på å spire. Dvs ikke alle spirte samtidig. Daglig kommer det opp nye spirer så en spiretid på mellom 40 og 120 dager ser ut til å være normalt ved planting innendørs.

Jeg ønsker bare en plante i hver potte så litt tynning er nødvendig siden jeg satte to nøtter i hver potte. De plantene som ble tynnet blir kastet. Eik har veldig dype røtter som det er veldig vanskelig å ikke skade når plantene tas opp. Slike skader på røttene setter plantene langt tilbake i utviklingen.

På bilder ser vi tre eikeplanter som ble tynnet ut sist uke. De forskjellige stadiene over jorden og selve nøtta er godt synlige. Under jorda er den lange rota markant. Vi ser at eika setter solide rotskudd før den begynner å vokse opp over bakkenivå. Når den først kommer seg over bakken utvikles det raskt blader som er store og velformede.

De nøttene som er plantet innendørs ser ut til å komme veldig bra og bli klare for utplanting i sommer. Nå gjenstår det å se hva som skjer med de nøttene som ble plantet ute.

Hva hindrer rådyrstammen? rovdyr?

Rådyret lever i utkanten av de biotopene det kan overleve i her på nordvestlandet. Tidvis mye snø og lite mat, kulde og rovdyr er sammen med på å holde bestanden nede.

Vulpes vulpes - Rødrev, er denne karen synderen?

Som kjent er rødreven ett av rovdyrene som kan ta mye rovdyr, men hvor stor effekt har rødreven på bestanden? Nettopp dette undersøkte NINA tidlig på 90 tallet.

Rådyra kan ha en eksplosiv bestandsøkning når forholdene ligger til rette for det. Nok mat, nok skjul, gunstige vintre og fravær av rovdyr gjør at bestanden kan doble seg på kort tid. Heldigvis går forplantningen ned kraftig når tettheten av rådyr øker. Rådyrgeiter får færre kalver, og flere geiter får ikke kalv overhodet når bestanden er tett. Antall dødfødte kalver øker også ved høy tetthet. Under gunstige forhold kan ei rådyrgeit få firlinger eller trillinger hvert år hvilket gjør at veksten kan være eksplosiv.

Så hva gjør at rådyra ikke vokser eksplosivt i antall inntil terrenget er mettet? Her er noen kjappe tall fra en undersøkelse i Trøndelag gjort over tre år, hvor rådyrbestanden ikke var utsatt for rovdyr. Tabellen viser hva kalvene døde av.

Fra NINA rapport 010 Rådyr i kulturlandskapet

Antall dødfødsler øker altså mye siste året, mens sult og å bli forlatt er den største risikoen i denne undersøkelsen. Det kommer også klart fram at den største risikoen for å dø ligger i de første tre ukene av livet. Dvs. mens kalven ligger og trykker hardt. Predasjonen i tabellen ble utført av katter, hvilket jeg hadde vanskelig for å tro selv men som altså er bekreftet av forskerne.

Fra NINA rapport 010 Rådyr i kulturlandskapet

Hvis man sammenligner tallene mellom områder uten predasjon, i form av rødrev, og områder med stor rødrevbestand er tallet antall kalver som tas av rødrev opp til 50% av kalvene. Predasjonen står altså for omtrent 80% av dødeligheten på kalver. Resterende 20%  av frafallet ligger i tabellen over.

Så hva kan vi gjøre med dette bortsett fra å skyte bort rødreven? Rapporten viste tydelig at kalver som brukte dyrkamark hadde dårlige odds på å overleve, mens kalver som brukte skogen hadde langt bedre sjanser.

Med disse faktaene i bakhodet er det rimelig klart at innsatsen for å øke en rådyrstamme bør ligge i skogbruket. Skogen gir skjul, mat og ro gjennom hele året mens innmarka i form av viltåker kan være et tilskudd gjennom vår/sommer/høst. Nedskyting av rødrev og beskyttelse mot katter har en svært målbar effekt den også men aktiv habitatforbedring i form av beitetrær og skjul i skogen er langt på vei den viktigste faktoren når jeg går inn for å øke rådyrstammen.


Tiltak i prioritert rekkefølge:

• Beitetrær og skjul i skogen i langt større grad.
• Sauegjerde rundt viltåker for å hindre kalven i å komme innpå
• Rovdyrkontroll
• Holde bestandstettheten under kontroll (øke nedskytingen ved minkende antall kalv i forhold til geit)

Til slutt et lite hjertesukk: Før et jorde blir slått, pløyd, harvet eller sloddet, gå litt rundt på jordet kvelden før slik at rådyrgeita har en sjanse til å flytte geitekje. Det fungerer overraskende bra!

Skogpleie - skjul og mat

For hundre til hundreogfemti år siden var Norge grovt sett et sammenhengende kulturbeiteland. Det som ikke var innmark ble forsøkt benyttet til beite. Dette har endret seg med urbaniseringen og de såkalte strukturendringene i landbruket. Bruk legges ned, intensiv drift gjør at utmarksbeiter, kulturbeiter og fjellbeiter ikke benyttes lenger høyere temperaturer gir skogen gode vekstvilkår. Skogen vokser seg stadig oppover og høyere, uten at den blir drevet/hugd.
Hjortedyra beiter mye i skogen, og er avhengig av skog for å få tilgang på nok beite. Dette gjelder gjennom hele året, selv den perioden hvor man kan se dyra på innmarka. Om vinteren beiter dyra på skudd, lyng og til nød granbar og bark i skogen. Om våren søker de alle nye skudd og unge planter i særdeleshet. Om sommeren og høsten beites det flittig av blader, spesielt fra rogn, osp og selje. Betingelsen for at hjort og rådyr skal trives i skogen er at de har tilgang på skjul og mat. Når et tre har vokst seg høyere enn cirka to meter har det vokst utenfor rekkevidde av hjort og rådyr.
Hjortedyra bruker også skogen til skjul. Dagleie ligger ofte inne i eller ved et buskas, for hva er vel bedre enn å kunne ta formiddagsluren sin midt i godtebutikken. Tett småskog gir godt skjul, og dyra benytter seg av dette hvis det er tilgjengelig. Hvis man undersøker med viltkamera og sportegn vil man oftest finne at aktiviteten er høyere i forbindelse med godt skjul enn i storvokst åpen skog.

Skogdrift i gamle dager

I tidligere tider ble skogen ofte drevet ut fra prinsippet om selektiv hogst, og alle trær ble verdsatt da det kunne være mangel på brensel og store trær til materialer. Det ga hjort og rådyr gode forhold hvis det fantes skog på området da det var kontinuerlig fornyelse. Det skal dog sies at i mange områder var det ikke skog å finne da husdyra beitet den ned kontinuerlig hvilket ga veldig dårlig livsgrunnlag for hjortedyra. Kom det en og annen streifer kunne man noen ganger se hjort gå sammen med husdyra på utmarksbeite.
Selektiv hogst blir oftest gjort slik at man tar ut de største trærne, tynner bort de minste og lar de mellomste stå igjen. Dette øker veksten av de trærne som står igjen da de slipper konkurransen fra andre trær, samtidig som undervegetasjonen blomstrer opp. Dette er idelle forhold for hjortedyr med svært god tilgang på mat og skjul.

Moderne skogdrift

I moderne skogdrift tynnes skogen etterhvert slik at alle trær blir jamnstore og felles samtidig. Deretter plantes nye produksjonsplanter og syklusen begynner på nytt. Dette kan periodevis være gunstig for elg som spiser vedrik kost men for hjort og rådyr er det rene ørkenen. Unntaket fra regelen her er hvis feltet ikke blir plantet på nytt med en gang og det får lov til å vokse opp ny vegetasjon med lauvtrær. Da er det et fantastisk hjorteviltområde med rik tilgang på mat og skjul. Desverre ser vi ikke mye omtanke for viltet i moderne skogbruk og dyra trekker dermed mer til innmark og blandingsskogen rundt denne for å dekke behovet for mat og skjul.

Vilteksplosjonen

Det er et fakta at utviklingen i bestandene av hjort og rådyr har vært særdeles god i en lengre periode nå. Jeg ser dette i sammenheng med avviklingen av det gammeldagse jordbruket og skogbruket som har gitt økt tilgang på skjul og mat for dyra. Med færre beitedyr og tilgang på strøm for oppvarming istedenfor vedfyring samt mildere og fuktigere klima har skogen fått mye bedre vilkår for hjort og rådyr. Nedlegginga av små bruk har også gjort mye tidligere beitemark tilgjengelig.

I tette populasjoner vil vi oftest også finne minkende vekt. I områder hvor hjorten relativt nylig har vandret inn til og kolonisert er tilgangen på mat og skjul oftest svært god og det er rekordvekst er på dyra. Ser vi på hjortestammen på vestlandet vil vi se en trend med minkende vekt flere steder. Det er mange faktorer som medvirker i en slik utvikling men tilgangen på mat og skjul er to av faktorene. Det er også de av faktorene man kanskje enklest kan gjøre noe med.

I mitt jaktområde ønsker jeg skog i alle aldersklasser og av mange arter. Dette er gunstig for hjortedyra men også for resten av faunaen så her er det vinn-vinn. Homogen skog som bare småvokst lauvskog ville vært optimalt for hjortedyra men ikke orrfugl og alle de andre artene som jeg synes hører hjemme i terrenget. Økonomien i skogen og muligheten til å ta ut virke til materialer og brensel skal også hensyntas.

Skogen på eiendommen min har ikke vært drevet på mange år. Det meste av skogen har vokst seg så høy at løvet er utenfor rekkevidde av hjortedyra. Vinterbeite i form av nyskudd er også utenfor rekkevidde. Dog er det godt med lyng på en del områder med laveste bonitet (dårligste vekstvilkår) og denne beites hardt om vinteren. Jeg gjorde noen tester av beitebehovet i skog på eiendommen i sommer. Testen besto i å felle noen trær langs innmark og siden undersøke hvor hardt lauv og skudd ble beitet. Disse trærne ble snaubeitet i løpet av to netter hvilket indikerer klar mangel på tilgjengelig skogsbeite. At hjorten som har tilhold der bare unntaksvis ikke trekker ut om høsten og vinteren er også en klar indikasjon selv om det er en viss usikkerhetsfaktor i forbindelse med hjortetrekket.

Beitetre med vertikale skudd i passende høyde for hjortedyr.

Tiltakene er enkle og redskapen er lett tilgjengelig. Det er bare å komme seg ut i skogen og legge ned beitetrær i rikt monn. For de som ikke er kjent med beitetrær så er dette trær som felles slik at deler av barken og veden fortsatt er i kontakt med rota. Det at barken beholdes delvis hel gjør at treet forsatt er i live og produserer både lauv og skudd selv om det nå ligger på bakken. Dette blir altså tilgjengelig som beite for hjortedyra samtidig som det genererer flott skjul. Det skal ikke mange trærne til før det begynner å utgjøre en godt synlig forbedring. For andre dyrearter er beitetrær også et godt tiltak. Insekter og fugler benytter beitetrær og de tilbyr skjul for en rekke arter.

Når man går løs med motorsagen må man ha en plan for hva man vil oppnå. Hjortedyr har preferanser for hva de liker best. Rogn, osp og selje er arter som har god smakelighet for disse dyra. Bjørk liker de ikke så godt men i vinterknipa blir den også beitet. Siden bjørk er god ved til brensel kan det være greit å ta den med hjem. Så lenge man hugger på steder som er tilgjengelig for hjortedyr vil hjorten relativt raskt oppdage den nye matkilden. Er man flittig med motorsaga kan man sikkert også lære dyra sammenhengen mellom motorsagen på vinteren og økt mattilgang. En sjekk med viltkamera eller i sporsnø vil også demonstrere om tiltaket blir verdsatt.

Nedlegging av flere beitetrær i et område er med på å åpne skogbunnen for mer lys. I løpet av kort tid på våren vil dette gjøre at en tett og frisk vegetasjon vokser opp. Denne nye vegetasjonen er fantastisk beite for hjortedyra og tilbyr veldig godt skjul. Aktiv drift av skogen og nedlegging av beitetrær gir altså en kortsiktig og langsiktig gevinst for viltstellet.

Foruten den direkte forbedringen av habitatet med beite og skjul er det et par andre gevinster å hente ved å drive viltstell i skogen. En sidegevinst er at man ved å felle beitetrær kan "frigjøre" de trærne i området man ønsker å beholde. Ofte er tilgangen på lys en begrensende faktor i jevngammel skog. Ved å felle beitetrær kan furutrær, eiketrær eller andre verdifulle treslag "frigjøres" fra begrensningen i lystilgang ved at konkurrentene blir lagt ned. Dette vil resultere i økt vekst og dermed økt volum på de økonomisk sett verdifulle trærne.

Våren etter at man har lagt ned beitetrær er tiden inne for å plante ny skog man ønsker å drive fram på eiendommen. Selv har jeg tro på at eik kommer til å bli mer etterspurt i framtiden, men selvsagt kan man også plante gran og furu som er de tradisjonelle treslagne for skogproduksjon. Du kan lese mer om hva jeg mener om eik i viltstellet og skogbruket her. 

Når det kommer til plantingen så er det ikke noe bedre hjorteviltet liker enn unge små planter. Derfor er det stor risko for skade på slike planter, og det er jo ergelig om plantene du har drevet fram om vinteren eller betalt gode penger for skal bli skadd på denne måten. Trikset er derfor å plante disse midt inne i den mest ufremkommelige delen av nedlagte beitetrær, helst under dette, slik at det er vanskelig for viltet å komme til. På denne måten vil også det plantede treet i starten strekke seg mot lyset og deretter kunne vokse over de konkurrerende plantene rundt beitetreet. Beitetreet selv vil i løpet av noen år dø og råtne, og på den måten berike jorda med nitrogen og andre næringsstoffer som kommer det plantede treet til gode.


Denne artikkelen var tenkt å gi litt impulser til de som klager over fallende slaktevekt på hjortedyr og som også eier noe skog eller har tilgang til å drive viltstell i skogen. Med et helhetsbilde og kunnskap kan man ivareta langsiktig skogøkonomi og viltet samtidig på en bærekraftig måte. Er det noe som er helt sikkert, så er det at motorsaga er hjorteviltets beste venn.

Rovdyrkontroll - viktig for viltet eller jegeren..

Noe av det første jegere i Norge tenker når det kommer til viltstell er predatorkontroll/rovdyrnedskyting. Jeg forstår godt dette da jakt generelt blir ansett for å være mye mer interresant enn skogskjøtsel og jordbruk. Alikevel føler jeg selv på at dette blir litt for lettvint i forhold til viltets reelle behov. Min tanke er at viltets primærbehov er skjul, mat og ro. Har viltet skjul, så hjelper dette også mot rovdyr. Derfor er det for meg viktigere å tenke på tilgjengelig skjul enn rovdyrbestanden når det kommer til hjorteviltet. Motorsaga og plantespaden er viktigere for bestanden enn rifla i viltstellet etter min mening.

Jakt er selvsagt en flott opplevelse i seg selv, og rovdyrbestandene må holdes under kontroll for at vi ikke skal få for store svingninger i både rovdyr- og viltstammene. Men de grunnleggende behovene for viltet kommer alikevel først. Mat, skjul og ro.

Et viltkamera med MMS funksjon sendte meg dette bildet en kveld.

Bildet viser noen høyballer til venstre, og til høyre i det lyse feltet kan vi se en rev som er ute på matsøk.

På denne plassen vet jeg at ei rådyrgeit har tilholdssted, og denne geita hadde besøk av rådyrbukk under brunsten. Alt fanget på viltkamera. Derfor er det rimelig å anta at det kommer killinger til våren, og siden jeg har som mål å få fram en større rådyrstamme ønsker jeg ikke at en rev har dette stedet på sin rute for matsøk. Det er greit med skjul og mat i dette området. Alikevel akter jeg å få tatt ut denne reven siden rådyrstammen er for liten til å tåle beskatning enda. Kanskje virker dette inkonsekvent i forhold til mine meninger om prioritering i viltstellet men i forhold til rådyrstammen og lokasjonen velger jeg å si at denne reven bør tas ut.

Planen er å sette opp en forstasjon med forspreder som sprer små mengder hundetørrfor etter jula. Når reven er innforet blir det å sitte på post en måneskinnsnatt med skareføre og se om jeg får trygget framtiden for rådyrgeita og killingene. Pelsen til reven bør også være på høyden i januar så den kommer også til nytte.

Konklusjonen på det innledende spørsmålet om hvem rovdyrkontrollen er viktig for blir at det er viktig både for jegeren og viltet. Dog kan det være litt brutalt for rovdyra. Da gjelder det å ha i bakhodet at naturen faktisk er brutal, og at vilpleie handler om balanse.

Eik og forplantning av eik

Eik er et tre mange har hørt om men som kanskje ikke alle kjenner så godt til.

Eik er en varmekjær art med utbredelse over store deler av verden. Norge er helt i kanten av utbredelsesområdet med naturlig eikeskog opp til omtrent Sognefjorden, men den kan plantes og vil produsere eikenøtter en del lenger nordover.
Eik er en hardvedsart og hører til edelløvskogen. Materialer fra eik kan gi gode inntekter hvis kvaliteten er bra, og er kvaliteten dårlig så er det fantastisk fyringsved.

Fra et viltperspektiv har eika den fordel at den produserer eikenøtter. Dette er svært kaloririk næring for hjortedyra på høsten. Hjortedyr beiter også på eik hvis den vokser på steder hvor vekstforholdene (boniteten) er for dårlig til at den blir stor. På slike steder blir eika mer som en busk enn et tre, og er dermed godt beite. Har man mange trær som produserer nøtter gir dette rik tilgang til mat i en periode på høsten hvor næringstilgangen blir dårligere og dårligere. Nettopp derfor er nøttebærende eiketrær en særdeles fin kalorikilde for både hjort og rådyr med tanke på vinteren som kommer.

Eikenøtter inneholder garvesyre og for den menneskelige gane smaker de litt for beskt. Gris som fores på eikenøtter skal ikke ha for mye, da den kan bli forgiftet. Hjortedyra regulerer inntaket selv og veksler med andre matkilder. Litt eikesmak på kjøttet er uansett ikke å forakte med tanke på at eikeforet skinke selges til betydelige summer lenger sør i Europa.

Eikenøtter plukket fra marka, fortsatt grønne men de blir nøttebrune i løpet av noen dager.

Andre dyreslag enn hjortedyra nyter også godt av eiketrær. Alt fra fugler til ekorn får bedre livsvilkår når det er eik i nærheten. Spesielt gammel eik er grunnlaget for veldig mange arter insekter og fugler.

Med den miljølovgivningen som er i ferd med å vokse fram blir holdbarheten på impregnert material alt dårligere. Eik er av natur svært holdbar og virke som ikke er bra nok for møbel og gulvindustrien kan selges til materialer. Ihvertfall tror jeg vi vil se en slik utvikling framover.

Med andre ord er eik defintivt noe å plante hvis man har land tilgjengelig. Det tar selvsagt noen år før man ser fruktene av arbeidet med eik men viltstell krever både langsiktige og kortsiktige tiltak.



Eiketrær kan kjøpes fra flere planteskoler i Norge, men man kan også drive fram eiketrær selv. Det er bare å plukke eikenøtter når de faller ned i september/oktober. Enklest er det å plukke dette fra trær som står på steder hvor gresset blir slått. Må man ut i skogen må man regne med konkurranse fra dyra om nøttene, og de kan være vanskelige å finne.
Når nøttene er samlet gjøres det en kvalitetssjekk på de. Fyll en bolle med vann og legg eikenøttene oppi. La nøttene ligge i vann i 10 minutter før du tar de opp igjen. Kun nøtter som synker vil spire så kast alle nøttene som flyter, eller gi de til ekorn/fugler/grisen.
Stikk nøttene i jorda der du vil ha eiketrærne. Pass på at nøttene får god jordkontakt. Eikenøttene vil ved kontakt med jord og fuktighet skyte en lang pålerot først. Deretter vil den begynne å skyte et skudd oppover. Fra du stikker nøtta i jorda til du ser den første spiren tar det ca 40 dager.

Det går an å drive fram eiketrær innendørs om vinteren, selv om det kan være litt krevende å få nok lys på de samt å venne de til å stå ute. Sett nøttene ned i potter fylt med jord og hold jorden fuktig så kommer spirene. Pass på at det er hull i bunnen av pottene for dreneringens skyld, men dekk til hullet med en ugressmatte eller lignende for å hindre at pålerota går ned under potta. Ved utplanting vil rota i så tilfelle skades og forsinke eikas videre vekst. Eika er svært livskraftig, rene ugresset, så det er bare å prøve.

Eikenøtter under spiring, i kjelleren min.

Ovenstående er en eikenøtt som jeg driver fram denne vinteren, for utplanting til sommeren.

Mine mål med viltstellet

Viltstell eller viltpleie er noe mange har hørt om og som vi tillegger forskjellige betydninger. Denne bloggen er opprettet for å informere om forskjellige tiltak for forskjellige matviltarter.

Utgangspunktet er et brakklagt småbruk på nordvestlandet med fallende bestand av hjortevilt. Hjortekvoten er satt til fire hjort og fri avskyting av rådyr, men det er ikke nok dyr til å fylle kvoten i terrenget. Alder og kjønnssammensetningen er svært ubalansert med noen få koller og rådyrgeiter samt en rådyrbukk.

Mål for tiltakene:

1: Etablere området som et brunstområde for hjort.
2: Bygge en stedegen rådyrstamme som tåler beskatning.
3: Øke bestanden av skogsfugl.


Mer om målene:
Jeg ønsker å kunne høre brunstbrøling i lia om høsten samtidig som jeg selvsagt ønsker tilgang på det sunne hjortekjøttet. Å kunne få se hjorten oftere, og spesielt voksne bukker (3-12 år) er en så sterk opplevelse at jeg setter dette som et spesifikt mål. Det er et hårete mål med tanke på tilgjengelig areal, jaktpress på hjort og spesielt jakten på bukker, men jeg mener det er et realistisk mål.

Kolle med fjorårskalv fanget på viltkamera

Koller med kalv som overlever vinteren ønsker jeg å kunne følge på mine viltkamera gjennom sesongene. Gjennom god næringstilgang skal jeg forsøke å etablere en stedegen grunnstamme av bukker og koller. Omtrent 50% av dyrene er trekkdyr, men resten etablerer seg i større eller mindre områder og lever mye av livet sitt der. Dette akter jeg å benytte meg av.



På eiendommen er det to rådyrgeiter allerede, samt en rådyrbukk som jeg "deler" med en nabo. Jeg ønsker flere rådyrgeiter og bukker, i et slikt antall at de kan beskattes. Rådyra er stedegne så dette er veldig målbart.

Rådyrbukk som er etter rådyrgeit i brunst

Det er en stamme av skogsfugl/orrfugl på eiendommen. Denne stammen er veldig lokal og liten. Å øke bestanden her blir utfordrende da få tiltak er kjent i Norge. Jeg kan for lite selv om orrfuglen til å være spesifikk så viltstell for skogsfugl og kanskje lirype/fjellrype gleder jeg meg til å lære mer om.