Bygging av jakttårn

Jakta er som jeg har skrevet tidligere en viktig del av viltstellet. For å lykkes med jakta er jakttårn en installasjon som gir god avkastning på investeringen i tid og penger. Med et jakttårn sitter en tørt og lunt, slik at en holder ut flere timer på post. Man kan også bevege seg litt uten at dyra avslører posteringen din. Bygger en litt i høyden blir går også mye av lukta av jegeren over dyra, eller blir svakere slik at dyra tror jegeren er lengre unna.
I jakttårnet avbildet under har det blitt vektlagt å komme opp i høyden for å få godt overblikk. Det er også vektlagt plassering som en kommer til lett i mørket og uten å bli observert av dyra. Et siste moment er fremherskende vindretning som er gunstig ved denne plasseringen.

Siden jeg ikke bor der tårnet skulle opp bygde jeg det i seksjoner hjemme. Første punkt var å få på plass et stativ selve bua kan stå på. Her er bunnramma for bua og selve tårnet satt opp. Dette ble gjort for å være sikker på at bua og tårnet passet sammen

Bunnramma ble siden med hjem slik at bua kunne ferdigstilles der. bunnramma ble som den ble pga. gjenbruk av materialer, plasseringen/areal og noen løse tanker om hvordan komme seg opp og ned på en trygg måte i mørket.

Hver vegg ble bygd som en lem som siden skrus sammen. Her er rammene for veggene på plass, og det pågår innmåling av høyde for skyteglugge.

Skyteglugge innmålt og hver lem avstivet. Gulvet kommer på plass senere pga.

Takkonstruksjon.

Her er takramma dekket med plank på tvers av bærende og shingel begynt å legges. Shingelen brettes ned på kantene og kappes til.

Veggene er ferdige og vinduet satt på plass. Skrudd sammen vinduet selv og brukt Biltema plexiglass. Det kommer til å gulne og sprekke etterhvert, men vinduet er stort sett åpent når bua er i bruk. Lagde vindu for at dyra ikke skal se umiddelbar forskjell på om bua er i bruk eller ikke. Det er stor forskjell på om en lem står åpen eller om et vindu er åpnet innover. Dyra kan finne på å lære slikt..

Her transporteres bua til lokasjonen på pickup. Taket blir et eget lass da det er litt større.

Montering av bua har begynt. Ramma er alt på plass. Frontlaster er kjekt å ha når en gjør dette.

Dette går fort! 15 minutter for å få tre vegger på plass.

Taket er en litt annen affære. Måtte forlenge frontlasteren for å få høyde på løftet.

Alt går med litt tolmodighet og kreativitet. Takkonstruksjonen med shingel på er ganske tung. Kjekt å ha smidig traktor som snur på "femøren".

Og slik ser den ferdige konstruksjonen ut i utkanten av viltåkeren. Merk at taket skygger godt foran på tårnet og at det er mørkt inne i bua. Dette er viktig for at jegeren ikke skal bli sett inne i tårnet.
Viltåkeren var i en sørgelig tilstand her. Det hadde vært kaldt og tørt i ukesvis så tilslaget var dårlig enda. Det som vokste best var gresset som ikke ble frest ned når åkeren ble laget. Gresset hadde etablert rotsystem som ga tilgang til vann.

Så gjenstår det litt innredning og en stige med rekkverk. Det blir ordnet utover sommeren. Innredningen blir en benk med skumunderlag og reinsskinn. Det blir ikke plass til gammel Ekornes stressless i dette tårnet dessverre. Neste tårn planlegges med nedfellbart Volvo bilsete.

Vedlikehold av beitemark

Innmarka er yndet spiskammers og møtested for hjort og rådyr, så denne er det viktig å vedlikeholde. Etter noen år uten slått eller annen drift av markene faller næringsverdien av det som vokser på marka og trær begynner å slå seg opp. Spesielt bjørk og lønn er fæle til å slå seg opp. Etterhvert vokser innmarka igjen med skog og hjortedyra blir færre pga. vesentlig dårligere næringstilgang.

Hos meg er det en nabo ei mil unna som vil pakke graset i rundballer - og det er jo kjekt. Men i kantene av marka kommer han ikke til med sitt store utstyr for slått. Derfor vedlikeholder jeg disse med gammeltraktoren og en beitepusser.

Gammeltraktoren har pusset av et mål i kanten av marka

Beitepussere er robust redskap som ikke bare tar høyt gress og litt tuer. Kratt og småtrær opp til 5-6 cm går også rett til flis hvis en tar det litt rolig. Med gammel redskap er det viktig å tenke belastning og ta det med ro.
Denne vesle teigen var tettvokst med kratt, einer og bjørk opp til 5cm tykk i stammen før beitepusseren kom på besøk. Hvis en ser litt nærere på bildet ser en tydelig flis og restene av stammene. Ved å pusse over også de kommende årene kan en etterhvert ta fram skålharva og overflatebehandle her for å få fornyet litt. Rådyra er alt ute å beiter på den ferske veksten som begynner å slå seg opp.

Mark gjenerobret fra skogen - mekanisk.

Viltåker 2016 - det spirer og gror

Det spirer og gror i viltåkeren - selv om været ikke har vært helt optimalt på nordvestlandet.

Viltåkeren ble frest opp og sådd 11. Mai. Deretter kom det en lang kald periode med 4-6 grader hvor kun ugresset vokste.

Her er et bilde av halve åkeren sett fra et jakttårn. Resten av åkeren ligger bak kanten.
Merk hvordan såbedsfresen legger jord og torv i hauger i nedoverbakke når traktoren går litt raskere (henger i giret/motoren). Disse sparket jeg utover før såing.

Innmark som er frest opp.

Her er et bilde av innmark som er frest opp med såbedsfres. Denne vesle teigen har ikke vært fornyet på sikkert 60 år, og heller ikke slått de siste 30 årene. Selv med såbedsfres blir frøsenga dårlig pga. mye organisk materiale. Tilslaget ble ikke så verst selv her - men det er veldig til visuell forskjell. Heldigvis blir jordkvaliteten bedre med mye organisk materiale innblandet i jorda.

Gammel innmark som ikke er fornyet på lenge, og heller ikke slått på 30 år.

20 mai - en uke etter såing var dette status. Ikke akkurat hurtig tilslag.. Men rådyra hadde vært nedpå alikevel.

Dårlig tilslag

Så gikk tiden, det var HV rep øvelse og litt av hvert som krevde tid, så neste avsjekk ble 5 Juni. Da hadde det vært kaldt og noe tørt lenge og jeg fryktet at spirene hadde tørket ut. Der tok jeg feil - de hadde skutt opp ganske greit om enn ikke perfekt. AA batteri som skala.

Begynner å gro i viltåkeren

17 juni var det ny status. Det har grodd godt i mellomtiden til tross for kalde netter, mye sol og usedvanlig tørre forhold til norvestlandet å være. Med litt nedbør istedenfor 14 dager tørke hadde nok åkeren kommet lenger. Vel vel - skal ikke klage på lite nedbør på nordvestlandet..
Første dagen etter at det kom regn spratt kløveren i frøblandingen opp. Nå venter jeg bare spent på å se om det blir tilslag på havren og raigraset også.

På tide å gjødsle og kalke

Jeg ser at tilslaget blir dårlig når jeg ikke får tromlet. Selv om jeg kjører over med traktoren for å skape kontakt mellom  jord og frø så er det ikke godt nok. Det er bare å jakte på en trommel.

Det blir spennende å se hvordan dyra bruker viltåkeren utover sommeren og høsten. Rådyra er veldig ivrige på å gå i viltåkeren, og hjorten er heller ikke beskjeden.

Sniking på rådyr

Slo et slag over markene i helga i 21 tiden. Flotte forhold med duskregn og litt motvind. Da går det an å gå uten å støye og bli oppdaget av lukt.

På den ene marka sto det en rådyrgjeit med to kje. Jeg så de pga. bevegelsen så kamuflasjen deres fungerer godt.
Ved å bruke lav kryping og god tid kom jeg meg inn på 5-8 meters hold. Bildet er tatt med mobiltelefon fra liggende stilling på beitepusset mark. Gjeita ble ikke mistenksom før vi var tett på hverandre. Da stoppet hun opp og tittet, gikk noen skritt, før hun tittet igjen. Brukte sikkert et halvt minutt med "fram og tilbake" før hun fant ut at den greia som lå på marka med mobiltelefon foran ansiktet var akkurat litt for skummel :-)


En fin opplevelse.