Hvor stor viltåker?

I et innlegg på et jakt og skytterforum var det en som nevnte at han hadde 70 dekar med viltåker. Det fikk ihvertfall meg og sikkert et par andre til å sperre opp øynene og tenke at det var da voldsomt.

Dette blir bra viltåker..

Jeg synes det var voldsomt fordi det koster å ha viltåker. Kjøring med traktor, bruk av utstyr som plog og harv, jordanalyser, kunstgjødsel, kalk, frø osv. 70 dekar er mye viltåker, svært mye. Jeg undret meg også over hvor mye skog han hadde siden han hadde behov for en så stor viltåker.
Det kom senere fram at vedkommende drev med dyrking av erter, sannsynligvis til produksjon av for, og dette var erteåkeren hans. Elgen og rådyra likte åkeren hans veldig godt og derfor omtalte han åkeren som "viltåker".
Morsom spøk, men det reiser spørsmålet om hvor mye viltåker man bør sikte mot å ha. Svaret på det spørsmålet er et nytt spørsmål. Hvor mye skog har du, og hvor bra er skjul og beite der.. Ref: Skogpleie - skjul og mat.

Siden hjortedyra er avhengige av beite i skogen, med mindre det er gårdbrukere som ikke har noe imot å drive med åker for dyras skyld og ikke økonomi, er skog nøkkelen her. Kvaliteten på skogen for hjortedyra er også tellende. Hvordan er det med skjul, hvordan er skogsdriften, og hvor stor er tettheten av hjortedyr som er avhengige av skogen. Hvor mye veksler skogen mellom barskog og lauvskog, hva er alderen osv. Det er mange parametre som virker inn, men som med mye annet er det forsket på dette i USA og der kom de til et svar på dette spørsmålet.

Om noen uker blir det bra

Gitt optimal størrelse på hjortedyrbestanden i forhold til skogen (beite, skjul og bestandstetthet) fant de at 1-2% viltåker i forhold til skogsarealet var optimalt. Mindre areal viltåker, og dyra fikk mindre næring enn optimalt samt at åkeren ble ødelagt/snauspist. Større areal viltåker, og dyra greide ikke nyttigjøre seg all næringen eller bestanden vokste mer enn hva som var optimalt for bestanden.

På mine 1800 dekar produktivt areal for hjortedyr (eller 1800 mål om du vil) bør jeg altså ha 18-36 dekar viltåker. Med 29 dekar innmark tilgjengelig ligger jeg midt i der jeg bør ligge hvis jeg tar all brakklagt innmark i bruk til viltåker. Jeg kommer neppe til å dra mitt viltstell så langt da det vil kreve mye tid og penger, men vi får se. Ref. Mine mål med viltstellet

Viltåker, er det viktig da?

Lenge har det vært en oppfatning av at viltåkre er mest til moro for den som driver viltstell og ikke til noen reell nytte for viltet. Sågar har skikkelser med litt autoritet innen viltstell uttalt dette.

Endel forskning i USA viser alikevel noe annet. Viltet nyttiggjør seg viltåkre spesielt i områder som er karrige eller med lite beitbar skog hvor viltåkre kan være med på å radikalt endre overlevelsen gjennom vinteren. Men selv i frodige områder med aktiv hogst og dermed gjenvekst er viltåkre attraktivt beite som spesielt hjelper bukker og sent fødte kalver med å bygge opp fettlagrene før vinteren.

Det som skiller en viltåker fra skogsbeite er den konsentrete tilgangen på proteinrikt beite. Skogsbeite er nødvendig, men proteintilgangen og karbohydrattilgangen i kulturplanter er som regel mye høyere. I tillegg står beitet konsentrert og vi mennesker sørger for at det er nok av det. Spormineraler og nødvendige mineraler som kalium finner vi også mer av i kulturplanter enn i skogsbeitet. I tillegg kan vi ved å være bevisst hvilke plantearter vi sår i viltåkeren sørge for at viltåkeren har svært godt beite fra tidlig vår til langt ut på vinteren.

Gras og neper, beite som varer

I et område med karrig skogsbeite eller med mye skog som setter skudd og blader høyere enn hjortedyra greier å beite er viltåkeren en veldig viktig næringskilde. Vinterbeitet i skogen er oftest lyng, toppskudd på lauvtrær (disse er mest næringsrike om vinteren) og skudd på nåletrær som gran og furu. En skog som er marginalt sommerbeite kan være dødelig dårlig som vinterbeite. I slike tilfeller omkommer dyra eller trekker bort til vinteren. En viltåker sammen med aktiv skogpleie kan forandre på dette, eller sørge for at større deler av den lokale bestanden overlever vinteren.

Les mer om mine meninger rundt skogens viktighet for hjorteviltet og viltstellet:
Skogpleie - skjul og mat
Beitetrær - det er det som funker

For en bukk som har løpt av seg mye av fettet gjennom brunsten er god beitetilgang svært viktig for å kunne bygge opp igjen fettreservene før vinteren.

En kalv har ekstra stort behov for å legge på seg og vokse gjennom vår, sommer og høst. Beite på viltåker vil gi den en god start på livet. Forskning viser at vekt, størrelse og sågar kjønnsmodenhet med påfølgende gevirutvikling har sammenheng med beitekvaliteten.

For koller og rådyrgeiter betyr god tilgang på beite av høy kvalitet at de blir brunstige og får flere kalver (vanligst hos rådyr). De får også større kalver, og færre kalver blir forlatt. Uten godt beite kan koller og geiter rett og slett hoppe over brunsten.

Mengden av beite og kvalitet uttrykkt i protein, karbohydrater, mineraler og spormineraler er det som teller for utviklingen til dyra, sammen med skjul og fravær av stress. Skjul har jeg linket til ovenfor og stress skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

For at det skal være en fullverdig viltåker er det viktig at dyra finner næring der, helst året rundt. Det er ikke så enkelt, men ved å sørge for å så en blanding av vekster kan vi komme veldig langt. F.eks. gras og kløver til beite om våren og sommeren, formargkål og kålrabi til høsten/tidlig vinter, og havre til vinteren. Ved en slik inndeling har dyra beite det meste av året. I den dypeste vinteren er det påvist at dyra beveger seg langt mindre, hviler mer og til og med har mindre matlyst pga hormoner. Dette kan vi utnytte ved å sørge for skjul og skogsbeite nært viltåkeren. Ref. Tilrettelegging rundt innmark

Korn og kløver - beite gjennom flere sesonger

Hva mer kan vi få ut av en viltåker. Vel, siden dyra samler seg på slike steder er det forholdsvis lett å få oversikt over bestanden. Spesielt hvis man bruker viltkamera på viltåkeren. Når høsten kommer kan man også høste en god del av overskuddet av bestanden i samme viltåkeren som dyra har gått hele resten av året.

Frukttrær i kanten av en viltåker

Litt nytt fra viltkamera i terrenget

Her er noen ferske bilder fra MMS viltkameraet som står i terrenget.


Første bilde er en rådyrgeit som har holdt til her i hele år. Det har vært "smalhans" i beitet for henne og jeg har ikke satt rådyrkje. Hun ser ikke gammel ut, så jeg tipper hun har hatt for lite skjul og mat til å produsere kje.

Her er en hjortekolle med tilhold på samme sted. Dette er et standdyr som holder seg i området istedenfor å trekke ut om vinteren. Verdifullt dyr som jeg tar vare på. Både hun og rådyrgeita skal få viltåker å kose seg i til sommeren, men foreløpig er det motorsagfrukt og toppskudd de beiter mest på.

Her er rådyrgeita igjen. Ser ut til at hun har funnet noe snacks å spise på bakken.

Hvis man ser disse bildene opp mot det jeg skrev om plassering av viltkamera er det tydelig at jeg bør fjerne litt mer kratt foran kameraet. Jeg er litt redd for at dyra da kan snike seg under kameraet, men jeg får stable krattet der og satse på det beste.

Voksne bukkers betydning.

Følgende er basert på forskning i USA gjort på en nær slektning til vår hjort. Ikke alt er likt fra bestand til bestand eller fra område til område så det må tas med en klype salt i forhold til våre hjemlige forhold. Jeg tar det alikevel med da det trengs en del innspill til bestandsforvaltningen av hjortedyr her hjemme.

En voksen bukk kan vi regne fra tredje leveår, selv om de er kjønnsmodne lenge før, og gjerne vil parre seg før de er så gamle.

Her er noen fakta forskerne fant i USA når det var en bestand med voksne bukker tilstede.

• Kortere brunst
• Tidligere brunst
• Flere hunndyr ble drektige

Spørsmålet er så hva slags betydning dette har:

Dette er hva vi ønsker

Kortere brunst: Under brunsten bruker brukkene langt mer energi enn de spiser. De går altså ned i vekt like før vinteren. En kortere brunst vil gjøre at flere bukker overlever vinteren. Kortere brunst gjør også at overlevelsen av kalver pga. predasjonstrykk blir bedre da flere kalver fødes innen samme tidsrom. Det er begrenset hvor mange kalver rovdyra greier å nedlegge innenfor en gitt tidsramme.
Siden hunndyra jager bort årskalvene i brunsten er en kortere brunst en fordel da hunnkalvene finner tilbake til moren etter brunsten og får nyte godt av hennes erfaring.
Er det unge bukker som står for brunsten vil de bruke lenger tid på å fullføre brunsten og det blir flere konflikter mellom bukker, de vil altså bruke mer energi enn eldre bukker og dermed overlever færre også.
Et siste punkt er at det for oss mennesker er morsommere med en kraftig brunst med brøling og masse liv enn en langtrukken brunst uten noen brunsttegn.

Ikke skyt denne karen

Tidligere brunst: Ifølge forskerne blir brunsten utløst av daglengden. Med minkende daglengde kommer oppblomstringen av kjønnshormoner og også brunsten. Med voksne bukker tilstede fant forskerne langt flere brunsttegn som feietrær, brunstrgroper og markeringer når brunsten nærmet seg. Til sin overraskelse fant de også ut at brunsten startet noen uker tidligere enn i sammenlignbare områder. Fordelen med tidligere brunst er at bukkene får bedre mulighet til å legge på seg kroppsvekt etter brunsten slik at flere overlever vinteren. Dette betyr også at kalvene kan bli født tidligere på våren slik at de får lenger tid på seg før de må møte sin første vinter.

Flere hunndyr ble drektige: For de som vil høste av en stamme og gjerne optimalisere høstingen opp mot ressursene og habitatet er dette en stor fordel.

Er terrenget fullt og du har for få bukker - skyt heller disse

Som vi ser burde vi altså sørge for at vi har en bestand med en god andel voksne bukker tilstede. Desverre er forvaltningen i Norge ofte lagt opp som om det var sau vi drev med istedenfor ville dyr. I en bestand bør det være omtrent like mange hanndyr som hunndyr, og en større andel av bestanden bør være dyr eldre enn 2-3 år. Den eneste måten å oppnå dette på er å ta ut hunndyr og spare hanndyr i alle aldersgrupper inntil vi har den aldersammensetningen vi ønsker.

Praktiske råd ved oppsett av viltkamera

Et viltkamera, eller helst flere, er fantastiske hjelpemidler for den som er opptatt av vilt og viltstell. Viltkamera kan brukes for alt fra å sjekke status på veksten i en viltåker til bestandstellinger. Selv bruker jeg viltkamera mye til kartlegging av bestand, kartlegging av bruksmønster og gjenkjenning av individer. For meg er dette viktig med tanke på bestandsplanleggingen for å nå mine mål (mer om mine mål her). Forskjellige måter å anvende viltkamera på vil jeg ta for meg senere. Nå er det rent praktiske forhold rundt oppsetting av viltkamera jeg vil ta for meg.

Et viltkamera er et kamera som reagerer på varme i bevegelse. Helt konkret er det IR stråling i bevegelse som blir målt, og ved nok endring i IR strålingen foran sensoren i kameraet blir bilder tatt. Denne tekniske virkemåten er det viktig å tenke på når man setter opp et viltkamera. Mellom kameraene er det forskjellige IR sensorer med forskjellig følsomhet. Produsentene kan også selv sette en del parameter for grenseverdier som gjør at de enkelte kameraene oppfører seg litt forskjellig.
Bildene i så godt som alle viltkamera som selges i dag blir tatt digitalt og lagret på en minnebrikke man kan bytte ut. Tidligere var det vanlig med 35mm film i viltkameraene og dette gjorde kameraene vanskeligere i bruk, mindre robuste, filmen luktet og påvirket viltet og det var mer kostbart å få fram bildene.

Forfatteren, fanget inn av viltkamera.

Når vi setter opp viltkamera må vi huske at lovverket sier at det ikke er lov å drive overvåkning av mennesker. I områder med menneskelig trafikk bør vi derfor skilte og passe på å sette kameraet slik at det ikke tar bilder av mennesker. Tar kameraet alikevel bilde av mennesker skal disse bildene slettes straks.

At enkelte uærlige sjeler kan finne på å stjele kameraene tar ikke lovverket hensyn til. Men det finnes grep mot dettes også. Ett grep kan være å montere kameraet så høyt at det blir vanskelig å nå tak i det uten stige. For montering kan man da bruke en teleskopstige som denne fra Biltema som er lett å ha med seg i skogen. Andre grep er å montere kameraet inne i en tyverisikringsholder i metall som igjen er skrudd fast til f.eks. et tre.

Når vi setter opp viltkamera er grunnregelen at kameraet bør settes slik at det tar bilder i retning nord eller sør. Setter vi kameraet pekende mot øst eller vest kan soloppgangen og solnedgangen skape svært ugunstige lysforhold hvis man skal ta bilder. Det kan også påvirke IR sensoren slik at det tas bilder uten at det er dyr tilstede. Bruker man da f.eks. et kamera med MMS funksjon tikker pengene ut.
Små busker og grener som beveger seg i vinden kan også være med på å forvirre IR sensoren slik at bilder tas. Derfor bør kameraet festes på en egen stolpe som man slår ned i marken eller i så store trær at vinden påvirker treet lite. Alle busker, høyt gress, grener og annet foran kameraet bør ryddes bort i en 3-5 meters sektor for å hindre at kameraet tar bilder når det blåser og sola står på. Personlig har jeg fått fyllt opp en del minnekort på slike feil og dermed gått glipp av dyrenes bevegelser pga. fullt minnekort inntil jeg har kommet og tømt minnekortet.

Grener som svaier i vinden må fjernes, de vil skape falske eksponeringer og fylle minnekort.

Hvis man har mulighet bør kameraet settes på et slikt sted at dyras bevegelser er omtrent 45grader mot eller fra kameraet. Ikke bare får man mer interresante bilder på den måten, men man får også fanget opp flere dyr. Grunnen er at kameraets utløser trenger litt tid på å reagere og med bevegelse 45grader på kameraets lokasjon befinner dyret seg lenger tid foran kameraet enn hvis det går 90 grader i forhold til kameraet.

Dyras bevegelsesretning bør være som her, la helst ikke dyra gå på tvers av kameraet med mindre avstanden er stor.

Ved bruk av motorsag kan man lett legge ned trær for å kanalisere dyra inn foran kameraet også. Dette ser man tydelig i bakgrunnen av bildet over.

Kort oppsummert:

• Følg lovverket i valg av plassering, slett bilder av personer
• La kameraet peke mot nord eller sør hvis mulig
• La dyra gå mot eller fra kameraet, ikke på tvers
• Rydd bort greiner, busker, gress o.l. foran kameraet
• Bruk skog og annet til å lage hindringer som tvinger dyra foran kameraet

Beitetrær - det er det som funker!

Det å drive skogbruk som viltpleie har jeg skrevet om viktigheten av flere ganger.

Skogpleie - skjul og mat.

Tilrettelegging rundt innmark.

Sist helg var det ut med motorsaga igjen og jeg fikk samtidig sjekket en del beitetrær som ble lagt ned tidligere.

På samtlige trær var skuddene beitet fra hardt til middels hardt. Toppskuddene var beitet på alle trærne. Det forteller meg at det er ikke så mange andre beitemuligheter enn skudd, bark og forskjellig lyng. Dette til tross for at vi har den mildeste vinteren på lange tider og det til og med gror litt grønt på enkelte marker.

Beitetrær er ikke pent, men det er et viltstelltiltak som absolutt har  stor effekt. Det skaper både skjul og mat som varer lenge i en og samme operasjon.
På bildet under vises det hvordan jeg feller beitetrær. Jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å beholde en forbindelse med intakt bark mellom rota og stammen. Det gjør at skuddene som er igjen på treet vil skyte blader til våren igjen og gi vår/sommerbeite i tillegg til innmark og viltåker.

Trærne i dette området kommer til å bli dyttet litt til side til våren med en traktor slik at de ligger 90 grader i forhold til hvordan de ligger på bildet. Hensikten er å skape et tett skjul når lauvet kommer og etterveksten slår opp fra marka ettersom sola tar bedre. Noen av stammene vil bli revet løs fra rota men etterveksten kompenserer for disse døde stammene. Da ligger trærne der som en myk grønn vegg som gir sommer og vinterbeite samtidig som de gir skjul.


Viltstell er ikke nødvendigvis pent, men så ser mennesket med sitt estetiske øye helt forskjellig på det fra hjorten som søker mat og skjul. Natta etter at beitetrær var lagt ned stakk denne jenta innom. God og rund med stø kurs for beitetrærne.