Såbedsfres, bedfres, steinnedlegger.. Kjært barn.

Jordbruk er hardt arbeide og tidkrevende. For å lage en åker skal man pløye, plukke stein, harve, plukke stein, og harve en gang til før man kan så og tromle. I jord med mye stein blir det mye jobb.

I moderne tid har vi alternativer til denne prosessen. Man kan brakke og direkteså med en frødrill hvis man har sprøytesertifikat. Evt bruke jordfres/rotorharv etter å ha brakket for så å spre frø og tromle i en operasjon. Man kan harve overflaten og direkteså hvis torva ikke er for tjukk. Eller man kan bruke en såbedfres. Sistnevnte har jeg tittet etter en god stund, og når det kom et godt tilbud så slo jeg til.

Lefa såbedsfres - Lefa-cz.com

Såbedsfresen er en jordfreser hvor knivene roterer motsatt vei av en vanlig jordfreser. Dermed kastes jord, stein, gress, røtter o.l. opp i lufta inne i fresehuset. Bakerst i fresehuset står det et gitter. Stein og annet passer ikke gitteret men blir tvunget ned. Jorda blåser gjennom gitteret og legger seg slik oppå stein, røtter o.l. Resultatet er en overflate med jord som er klar for såing. Har jorda vært kompaktert over tid eller pga. tungt utstyr blir den luftet etter en runde med fresen. Torva legges under jorda og fungerer som næring for nye planter.
Bakerst på fresen står det en trommel som komprimerer jorda noe igjen og lager en liten struktur.
Ulempen med såbedsfresen er at den kan skade jordstrukturen samt at rotugras kan spre seg noe voldsomt når røttene hakkes opp. Min vurdering er at jordstrukturen trenger en omgang med fres etter så mange år uten drift. Rotugras får jeg gå over og fjerne i kommende sesonger sammen med høymul.

Sånn ser det ut etter en runde med LEFA såbedsfres. Et veldig bra verktøy for anlegging av viltåker på gammel innmark. Evt. hvis man også vil ha grønsaksåker etterhvert.

Viltåker 2015

Etter traktorhavari i vår har det vært litt problematisk med tilretteleggingen for viltåker. Nå er det en fungerende traktor på plass (så får vi se hvor lenge den varer) sammen med en såbedsfres kjøpt billig på finn.no. Tiden har dermed kommet for å anlegge viltåker.

Såfrø til improvisert viltåker - man tar hva Felleskjøpet haver

Helst skulle jeg fått startet viltåkeren i vår, men når det ikke gikk pga ingen traktor var det bare å gripe sjansen så raskt som mulig når traktor og såbedsfres var på plass.

I viltåkeren vil jeg ha Felleskjøpet fører frø av mange typer. De har til og med eget sortiment for viltåker en-årig og viltåker fler-årig. Jeg har purret på de jevnlig lokalt siden i vår, men til tross for en bestilling inne sentralt på 150 sekker frø til viltåker har de ikke fått levert en eneste sekk. Skuffende.
Siden det er sent på året ble det å improvisere i forhold til planene i vår. 10kg Spire Surfor 10% inneholder flere gressarter (til hjorten) og noe kløver til rådyra. Dette er det håp om å få til å vokse før høsten slår inn for fullt. Jeg fikk også med meg 2kg for-reddik for høsten og vinteren, igjen med håp om å få den til å vokse før høsten. Jeg toppet det hele med 2kg solsikkefrø jeg hadde liggende for å prøve å få opp en god del proteinrik biomasse kjapt slik at ikke graset beites flatt med en gang.
Frømiksen er ikke optimal for en viltåker, men veldig mye bedre enn 40-60 år gammel eng. Dyra liker som kjent best planter som er 1-4 år gamle, og aller best helt ferske planter pga. smakelighet og proteininnhold.

Marka hadde ikke blitt slått i år, så beitepusseren ble brukt til å slå ned graset. Deretter kom såbedsfresen på og jorda ble bearbeidet.

Såbedsfres i aksjon

Etter en god times kjøring med traktor var ca 1 mål med åker klar for såing. Til å spre frøene ble det brukt en håndholdt spreder av type "Norland". Dette er arvegods som ble funnet rustent og nedstøvet henslengt i et hjørne. En runde olje og litt vask, og den var klar for bruk med flott resultat. God kontroll på mengden som spres og mye lettere enn å spre for hånd.

Viltåker klar for såing,.

Etter at frøene er sådd bør de tromles for å få god kontakt mellom frø og jord. Slik blir spiringsprosenten høyere og flere planter lykkes i å etablere seg samt konkurrere med ugraset. I mangel av åkertrommel ble trommelen bak på såbedsfresen brukt. Litt justering på toppstag og stagene på fresen gjorde at det fungerte "godt nok". Ikke optimalt, men godt nok er godt nok.

Nå gjenstår det bare å vente en til to uker og se hva som kommer opp, samt dyras respons på ferske planter. En ikke helt vill gjetning vil være at åkeren snauspises av både rådyr og hjort..

Viltkamerabilder Juni-Juli 2015

Selv om jeg har MMS kameraer og vanlige viltkameraer i skjønn miks er det alltid morsomt å gå ut og tømme minnebrikkene. Det dukker opp bilder som ikke har blitt sendt pga. konfigurasjonene for MMS som er interresante.

Her er en ny art fanget på viltkameraet. En mår, som har funnet salt jord under saltsteinen. Jeg passer på å alltid sparke bort løv og annet under saltsteinene da det ser ut som om dyra ofte vil ha mineralene sammen med litt jord.

Alle hanndyr av hjort ble "fredet" forrige sesong, og i tre sesonger. Årets jaktsesong er den andre sesongen med "fredning" av hanndyr. Det er veldig morsomt å se hvordan det tar seg opp igjen med hanndyr etter bare en sesong når kalv og spissbukker får lov til å leve. Som kjent mener jeg at fordelingen mellom kjønnene bør være 50/50 for hjort. 

Det har vært brunst for rådyra, og bukkene har hengt i rumpa på geitene i sommer, slik de skal.

Her var jeg heldig og fikk med en kolle med kalv.

Å prøve å ha oversikt over rådyra er interresant. De greier som regel å overraske.. Denne bukken kjenner jeg ikke igjen, og den er midt i territoriet til en plassbukk..

Nok en ny art på viltkameraet. En kjøttmeis som lurer fælt på hva dette er denne gangen. Linselus!

Spissbukk med bare ett horn. Mon tro hva som har skjedd.. Den har gode sjanser på å overleve jakta, så vi får se neste år om det dukker opp en enhjørning da også.

Årets ettervekst av rådyrkje er på farten. Denne krabaten går sammen med geit og et kje til.