Såbedsfres, bedfres, steinnedlegger.. Kjært barn.

Jordbruk er hardt arbeide og tidkrevende. For å lage en åker skal man pløye, plukke stein, harve, plukke stein, og harve en gang til før man kan så og tromle. I jord med mye stein blir det mye jobb.

I moderne tid har vi alternativer til denne prosessen. Man kan brakke og direkteså med en frødrill hvis man har sprøytesertifikat. Evt bruke jordfres/rotorharv etter å ha brakket for så å spre frø og tromle i en operasjon. Man kan harve overflaten og direkteså hvis torva ikke er for tjukk. Eller man kan bruke en såbedfres. Sistnevnte har jeg tittet etter en god stund, og når det kom et godt tilbud så slo jeg til.

Lefa såbedsfres - Lefa-cz.com

Såbedsfresen er en jordfreser hvor knivene roterer motsatt vei av en vanlig jordfreser. Dermed kastes jord, stein, gress, røtter o.l. opp i lufta inne i fresehuset. Bakerst i fresehuset står det et gitter. Stein og annet passer ikke gitteret men blir tvunget ned. Jorda blåser gjennom gitteret og legger seg slik oppå stein, røtter o.l. Resultatet er en overflate med jord som er klar for såing. Har jorda vært kompaktert over tid eller pga. tungt utstyr blir den luftet etter en runde med fresen. Torva legges under jorda og fungerer som næring for nye planter.
Bakerst på fresen står det en trommel som komprimerer jorda noe igjen og lager en liten struktur.
Ulempen med såbedsfresen er at den kan skade jordstrukturen samt at rotugras kan spre seg noe voldsomt når røttene hakkes opp. Min vurdering er at jordstrukturen trenger en omgang med fres etter så mange år uten drift. Rotugras får jeg gå over og fjerne i kommende sesonger sammen med høymul.

Sånn ser det ut etter en runde med LEFA såbedsfres. Et veldig bra verktøy for anlegging av viltåker på gammel innmark. Evt. hvis man også vil ha grønsaksåker etterhvert.

Viltåker 2015

Etter traktorhavari i vår har det vært litt problematisk med tilretteleggingen for viltåker. Nå er det en fungerende traktor på plass (så får vi se hvor lenge den varer) sammen med en såbedsfres kjøpt billig på finn.no. Tiden har dermed kommet for å anlegge viltåker.

Såfrø til improvisert viltåker - man tar hva Felleskjøpet haver

Helst skulle jeg fått startet viltåkeren i vår, men når det ikke gikk pga ingen traktor var det bare å gripe sjansen så raskt som mulig når traktor og såbedsfres var på plass.

I viltåkeren vil jeg ha Felleskjøpet fører frø av mange typer. De har til og med eget sortiment for viltåker en-årig og viltåker fler-årig. Jeg har purret på de jevnlig lokalt siden i vår, men til tross for en bestilling inne sentralt på 150 sekker frø til viltåker har de ikke fått levert en eneste sekk. Skuffende.
Siden det er sent på året ble det å improvisere i forhold til planene i vår. 10kg Spire Surfor 10% inneholder flere gressarter (til hjorten) og noe kløver til rådyra. Dette er det håp om å få til å vokse før høsten slår inn for fullt. Jeg fikk også med meg 2kg for-reddik for høsten og vinteren, igjen med håp om å få den til å vokse før høsten. Jeg toppet det hele med 2kg solsikkefrø jeg hadde liggende for å prøve å få opp en god del proteinrik biomasse kjapt slik at ikke graset beites flatt med en gang.
Frømiksen er ikke optimal for en viltåker, men veldig mye bedre enn 40-60 år gammel eng. Dyra liker som kjent best planter som er 1-4 år gamle, og aller best helt ferske planter pga. smakelighet og proteininnhold.

Marka hadde ikke blitt slått i år, så beitepusseren ble brukt til å slå ned graset. Deretter kom såbedsfresen på og jorda ble bearbeidet.

Såbedsfres i aksjon

Etter en god times kjøring med traktor var ca 1 mål med åker klar for såing. Til å spre frøene ble det brukt en håndholdt spreder av type "Norland". Dette er arvegods som ble funnet rustent og nedstøvet henslengt i et hjørne. En runde olje og litt vask, og den var klar for bruk med flott resultat. God kontroll på mengden som spres og mye lettere enn å spre for hånd.

Viltåker klar for såing,.

Etter at frøene er sådd bør de tromles for å få god kontakt mellom frø og jord. Slik blir spiringsprosenten høyere og flere planter lykkes i å etablere seg samt konkurrere med ugraset. I mangel av åkertrommel ble trommelen bak på såbedsfresen brukt. Litt justering på toppstag og stagene på fresen gjorde at det fungerte "godt nok". Ikke optimalt, men godt nok er godt nok.

Nå gjenstår det bare å vente en til to uker og se hva som kommer opp, samt dyras respons på ferske planter. En ikke helt vill gjetning vil være at åkeren snauspises av både rådyr og hjort..

Viltkamerabilder Juni-Juli 2015

Selv om jeg har MMS kameraer og vanlige viltkameraer i skjønn miks er det alltid morsomt å gå ut og tømme minnebrikkene. Det dukker opp bilder som ikke har blitt sendt pga. konfigurasjonene for MMS som er interresante.

Her er en ny art fanget på viltkameraet. En mår, som har funnet salt jord under saltsteinen. Jeg passer på å alltid sparke bort løv og annet under saltsteinene da det ser ut som om dyra ofte vil ha mineralene sammen med litt jord.

Alle hanndyr av hjort ble "fredet" forrige sesong, og i tre sesonger. Årets jaktsesong er den andre sesongen med "fredning" av hanndyr. Det er veldig morsomt å se hvordan det tar seg opp igjen med hanndyr etter bare en sesong når kalv og spissbukker får lov til å leve. Som kjent mener jeg at fordelingen mellom kjønnene bør være 50/50 for hjort. 

Det har vært brunst for rådyra, og bukkene har hengt i rumpa på geitene i sommer, slik de skal.

Her var jeg heldig og fikk med en kolle med kalv.

Å prøve å ha oversikt over rådyra er interresant. De greier som regel å overraske.. Denne bukken kjenner jeg ikke igjen, og den er midt i territoriet til en plassbukk..

Nok en ny art på viltkameraet. En kjøttmeis som lurer fælt på hva dette er denne gangen. Linselus!

Spissbukk med bare ett horn. Mon tro hva som har skjedd.. Den har gode sjanser på å overleve jakta, så vi får se neste år om det dukker opp en enhjørning da også.

Årets ettervekst av rådyrkje er på farten. Denne krabaten går sammen med geit og et kje til.

Forleng levetiden på viltkamera

Viltkamera lever tøffe liv. Ute døgnet rundt, året rundt. Innmaten er elektronikk som ikke liker fukt og regn. Snø på linse eller PIR sensor ødelegger funksjonaliteten til kameraet. Jeg har også flere ganger opplevd at kameraene rett og slett har dugget innvendig slik at linsa ble ubrukelig. Slikt er lite morsomt når man får bildet tilsendt på MMS. Et dyr har altså utløst kameraet, men jeg får ikke vite /hva/ slags dyr fordi bildet blir bare grøt.

En enkel løsning jeg bruker når jeg ikke er redd for at kameraet skal bli oppdaget og stjålet er et lite hus over kameraet. Mine kamera står ofte høyt, montert med stige, og er på steder mennesker ikke ferdes, så tyverifaren er ikke så stor. Dyra titter heller ikke så mye opp i trærne.

Jeg bruker to varianter av slike hus. Begge laget av tomme plastkanner. Det ene er for GSM aktiverte kamera hvor antennen stikker opp, det andre er for enklere kamera.

Med en tapetkniv tar det bare et par minutter å lage et slikt hus. Jeg markerer hvor jeg skal lage åpning for reimer og evt. antenne med en tusj mens jeg holder kameraet inne i huset.

GPRS kamera til venstre, knallgodt kinakamera til høyre.

Kutt et minimalt hull til antennen, og to kutt til festereim.

Pass på lukt, la innholdet dunste av seg. 

Pass på å skjære åpningen så stor at ikke kameralinse eller PIR sensor blir begrenset.

Pass fingrene når du skjærer til plasten.

Etter at jeg begynte med dette har jeg ikke hatt problemer med kameraer som blir fuktskadd, linser som dugger på innsiden eller utsiden osv. 

Mer lesing om viltkamera:

• Praktiske råd ved oppsett av viltkamera
• Skremmer viltkamera hjorteviltet?
• Skremmer viltkamera hjorteviltet? Oppfølging..

Uvanlige gjester i rådyrterrenget

Her er to uvanlige gjester på viltkamera i rådyrterrenget..

Et oterpar på kveldsbesøk. Morsomt og flotte dyr!

En annen gjest på saltstein er ekorn, Det skjer ikke så ofte, men et par ganger i året er ekorn innom saltsteinen.

Rådyr og markering

Rådyr er revirhevdende og relativt stedbundne. Som en del av revirhevdingen inngår duftmarkering og den som har studert rådyr har lagt merke til duftkjertlene på beina.

Rådyra har også duftkjertler på hodet, og bruker disse til å markere på kvister. Dette var jeg så heldig å få fanget på viltkamera nylig.

Som vi ser så markerer bukken på en overhengende kvist. Jeg fant ikke skrapemarkering under denne kvisten, men andre steder var det mange slike.

Skrapemarkering

Når basten på hornene tørker vil "feietrærne" også dukke opp..

Plantefelt for eik under etablering

Jeg planlegger å etablere et felt med eik. Eik er et langsiktig viltstell tiltak hvor det tar mange år før det gir nøtteproduksjon. Desto større grunn til å komme i gang.

Om årets planer: http://viltstell.blogspot.no/2014/09/planlegging-vinter-og-varen-2015.html
Om eik i viltstellet: http://viltstell.blogspot.no/2013/12/eik-og-forplantning-av-eik.html


Det første hugstfeltet er nå lagt ned. Det gjenstår å få vinsjet inn krattet og strangene som er lagt ned og få lagt det i passende stabler for "kompostering". Slike hauger med kratt og overskuddsvirke fungerer som "insekthotell"som for tiden er veldig populært. Mus og annet finner også tilhold på slike steder så dette er god økologi.

Hugstfelt for etablering av eikefelt

Hjemme vokser eiketrærne, selv om enkelte planter har sluppet bladene. Dette skjedde i fjor også, men disse skjøt nye skudd når de ble plantet ut. Kanskje de tror det er høst.

Beitetrær vinteren 2015

Tidligere i høst ble det lagt ned en del beitetrær for å gi dyra et vintertilbud. Disse ble inspisert for å se om de ble benyttet og hvor hardt de ble beitet. Svaret på det er at beitetrær er meget attraktivt selv i snøfattige og milde vintre som den vi har hatt til nå på nordvestlandet.

De beitetrærne som er lagt ned i år går til fyringsved når våren kommer. De ble lagt ned rundt innmark for å få ryddet opp litt i gamle traktorveier og for å få bedre skuddfelt under jakta. Dette er altså ikke trær som skal ligge nede og være flerårige beitetrær eller skape skjul.

Ref: 

http://viltstell.blogspot.no/2014/01/beitetrr-det-er-det-som-funker.html

http://viltstell.blogspot.no/2013/12/skogpleie-skjul-og-mat.html

Beitetrær langs jordet

Slik ser det ut, og vakkert er det ikke. Til våren når veden blir kjørt bort vil det se mye bedre ut.

Spørsmålet er om det fungerer med beitetrær. Dvs at dyra spiser av de og dermed bidrar til høyere reproduksjon og overlevelse? Vel, bildet under forteller at trærne blir relativt hardt beitet. Toppskuddene blir spist først, og deretter skudd lavere ned. Blir det stor matmangel blir det også barkgnaging, men det er det ikke tegn til enda heldigvis.

Beitetre hvor skuddene har blitt beitet

Til tider tett i tett med rådyrperler der det ligger beitetrær nede.

Mye avføring rundt beitetrærne.

Ut fra hvor hardt trærne har blitt beitet og den foreløpige mangelen på oppslag i skogen pga lite fornying fant jeg det nødvendig å supplere med flere beitetrær denne gangen. Det blir ekstra morsomt å se til våren hvor mange tvillingfødsler eller trillingfødsler det blir selv om mengden fyringsved kan bli noe stor.

Skremmer viltkamera hjorteviltet, oppfølging 1

Jeg skrev litt om undersøkelsen hvor de undersøkte hvorvidt viltkamera skremmer hjorteviltet tidligere. For å høste erfaringer fra eget terreng har jeg stilt kameraene til å ta bildeserier slik at det blir bilder over litt tid. Noen av kameraene står fortsatt i øyehøyde mens andre står høyt. Under er noen resultater fra den siste tiden.

Ref: http://viltstell.blogspot.no/2015/01/viltkamera-skremmer-hjorteviltet.html



Eksempel 1: Kamera i øyehøyde for hjorten. Her er kolla definitivt oppmerksom på kameraet men viser ikke tegn på å være skremt.

Eksempel 2: Kameraet i øyehøyde for hjorten. Spissbukken gir jevnt over blaffen ser det ut til. Er rolig nok til å slippe litt ballast mens den går forbi kameraet.

Eksempel 3: Kameraet litt over øyehøyde for rådyr. Men de ser ut til å gi blaffen. Rådyr må forresten være norges flotteste hjortevilt etter min mening.

Konklusjon? Ikke egentlig.. Det ser ut til at hjorten er litt mer varsom enn rådyra men det er individforskjeller. Å få kameraet høyt vil bli en prioritet for meg framover når jeg setter ut viltkamera.

Bygging av bro

Litt utenfor tema kanskje, men alikevel relevant.

På bruket jeg bedriver viltstell går det flere små elver. Disse gjør at dyra har tilgang til vann til nesten enhver tid. Unntaket var i fjor med en lang og kald vinter uten snø. Da frøs alt vann til slik at jeg valgte å  slå opp åpen råk for de.

For å komme til noe av innmarka må jeg krysse en av disse elvene, og helst med en traktor som veier omtrent to tonn. Å dyrke opp viltåker uten å bruke traktor er langvarig og slitsomt arbeide så traktoren må i bruk.

Den eksisterende brua ble satt opp for 30 år siden av tømmer. Den var nok moden for å erstattes, og vel så det.

Ikke spesielt HMS vennelig bru

Men fundamentet er godt. Stor stein som er stablet opp. Se forøvrig tilstanden på tømmeret. Ikke akkurat trygt å gå over dette.

Før jeg begynte å rive var det å sjekke litt rundt hva som var "riktig" dimensjon og måte å gjøre dette på hvis jeg skulle bruke impregnerte materialer. Tommelfingerregelen var å erstatte tømmeret med samme dimensjon impregnerte materialer.

Bærende elementer ble laget av 2x6" med dekke i 1,5". Det ble lagt avstivninger under på tre steder som også ble stivet av med endestokker som vist på skissen under. Traktoren har sporvidde på 177cm så dobbelt lag bærebjelker ble lagt der og limt+boltet sammen.

Endeveden ble beskyttet mot jord med skiferheller. Til våren nå skal broa tjærebres, og da tar jeg av noen tverrbjelker for å få smurt inn endeveden godt også.

Konseptskisse for opplegging og avsstiving

Gjennomføring, på gammelt fundament

Resultatet ble riktig så pent. En fordel med å bruke samme dimensjoner som eksisterende var at av og påkjøring kom i samme høyde som den gamle broa.

Kjørebru

Viltkamera skremmer hjorteviltet?

En veldig vanlig påstand er at viltkameraer får viltet til å endre oppførsel. Stier som har blitt benyttet daglig tidligere blir tømt straks viltkameraet henger der o.l. Noen observerer store endringer, andre observerer ingen endringer før og etter viltkameraet er på plass.

Kamera montert 5 meter opp i tre. Ingen reaksjon fra rådyret

Kreative sjeler ønsket å finne ut av dette og brukte en del tid og energi på problemstillingen.

Første steg var å finne ut om dyra reagerte negativt på kameraene. De begynte med å slå over alle viltkameraene sine til videomodus for å fange opp hva dyra gjorde når de så rett på kameraene. Vi har sikkert alle sett bilder av hjortedyr som titter rett på kamera, men et bilde viser ikke hva dyra gjør i sekundene etterpå. Derfor begynte disse kreative jegerne å bytte over til videomodus.
Resultatet? Filmklippene viste at de fleste dyra hadde negative reaksjoner på kameraene. Alt fra nysgjerrighet og avsøking av området med lukt og syn til regelrett direkte fluktreaksjon. Spesielt bukkene var tilbøyelige til å gå rett i fluktmodus når de ble "overrasket" av et viltkamera.

Kamera montert 2m over bakken - no worries hos rådyra

Neste steg var å sette opp et viltkamera nr 2 som dekket det første viltkameraet. Kamera 1 sto i "øyehøyde" på jegere og hjort. Kamera 2 ble satt opp 3 meter over bakken.slik at det dekket kamera 1. Resultatet av 600 observasjoner var at 1 hjort så på kameraet montert 3 meter over bakken, resten så på kamera 1 som sto i øyehøyde, eller så ikke på noen av kameraene.

Det ble forsøkt med dummy kameraer som ikke ga fra seg lyd eller lys, for å eliminere de mulighetene. Det ble også forsøkt med luktfjernende midler på kamera og dummy for å minimere påvirkningen av lukt. Dette ga ikke utslag. Dyra reagerte åpenbart negativt selv på dummy kamera uten innhold.

Kamera montert 4 meter over bakkenivå - ingenting sett eller hørt her

Konklusjonen så langt er at hjortedyra reagerer på det fremmedelementet viltkamera tross alt er i landskapet. For å redusere påvirkningen foreslås det å montere kameraene høyt (hjortedyr titter sjeldent oppover) og at de kamufleres så godt som mulig for full funksjonalitet.

Kamera i øyehøyde - hvem søren tror du at du er, jeg stikker..

Et enkelt tiltak for å redusere risikoen er altså å montere kameraet høyt. Det er uansett god praksis å sette kameraene høyt for å få bedre og flere bilder. Det hjelper også mot tyveri hvis man må ha med stige for å stjele kameraet.

Les mer om oppsett av viltkamera her: http://viltstell.blogspot.no/2013/12/praktiske-rad-ved-oppsett-av-viltkamera.html

Jeg har brukt teleskopstige fra Biltema for å få kamera satt opp høyt med godt resultat.

PS: Ikke alle dyra reagerte på kameraene i øyenhøyde, men mange viste gjentatt negativ reaksjon. Så dette vil variere en del fra terreng til terreng. I mitt terreng ser ikke dyra ut til å bry seg noe særlig. Kanskje på grunn av lavt jaktpress..