Viltåker, er det viktig da?

Lenge har det vært en oppfatning av at viltåkre er mest til moro for den som driver viltstell og ikke til noen reell nytte for viltet. Sågar har skikkelser med litt autoritet innen viltstell uttalt dette.

Endel forskning i USA viser alikevel noe annet. Viltet nyttiggjør seg viltåkre spesielt i områder som er karrige eller med lite beitbar skog hvor viltåkre kan være med på å radikalt endre overlevelsen gjennom vinteren. Men selv i frodige områder med aktiv hogst og dermed gjenvekst er viltåkre attraktivt beite som spesielt hjelper bukker og sent fødte kalver med å bygge opp fettlagrene før vinteren.

Det som skiller en viltåker fra skogsbeite er den konsentrete tilgangen på proteinrikt beite. Skogsbeite er nødvendig, men proteintilgangen og karbohydrattilgangen i kulturplanter er som regel mye høyere. I tillegg står beitet konsentrert og vi mennesker sørger for at det er nok av det. Spormineraler og nødvendige mineraler som kalium finner vi også mer av i kulturplanter enn i skogsbeitet. I tillegg kan vi ved å være bevisst hvilke plantearter vi sår i viltåkeren sørge for at viltåkeren har svært godt beite fra tidlig vår til langt ut på vinteren.

Gras og neper, beite som varer

I et område med karrig skogsbeite eller med mye skog som setter skudd og blader høyere enn hjortedyra greier å beite er viltåkeren en veldig viktig næringskilde. Vinterbeitet i skogen er oftest lyng, toppskudd på lauvtrær (disse er mest næringsrike om vinteren) og skudd på nåletrær som gran og furu. En skog som er marginalt sommerbeite kan være dødelig dårlig som vinterbeite. I slike tilfeller omkommer dyra eller trekker bort til vinteren. En viltåker sammen med aktiv skogpleie kan forandre på dette, eller sørge for at større deler av den lokale bestanden overlever vinteren.

Les mer om mine meninger rundt skogens viktighet for hjorteviltet og viltstellet:
Skogpleie - skjul og mat
Beitetrær - det er det som funker

For en bukk som har løpt av seg mye av fettet gjennom brunsten er god beitetilgang svært viktig for å kunne bygge opp igjen fettreservene før vinteren.

En kalv har ekstra stort behov for å legge på seg og vokse gjennom vår, sommer og høst. Beite på viltåker vil gi den en god start på livet. Forskning viser at vekt, størrelse og sågar kjønnsmodenhet med påfølgende gevirutvikling har sammenheng med beitekvaliteten.

For koller og rådyrgeiter betyr god tilgang på beite av høy kvalitet at de blir brunstige og får flere kalver (vanligst hos rådyr). De får også større kalver, og færre kalver blir forlatt. Uten godt beite kan koller og geiter rett og slett hoppe over brunsten.

Mengden av beite og kvalitet uttrykkt i protein, karbohydrater, mineraler og spormineraler er det som teller for utviklingen til dyra, sammen med skjul og fravær av stress. Skjul har jeg linket til ovenfor og stress skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

For at det skal være en fullverdig viltåker er det viktig at dyra finner næring der, helst året rundt. Det er ikke så enkelt, men ved å sørge for å så en blanding av vekster kan vi komme veldig langt. F.eks. gras og kløver til beite om våren og sommeren, formargkål og kålrabi til høsten/tidlig vinter, og havre til vinteren. Ved en slik inndeling har dyra beite det meste av året. I den dypeste vinteren er det påvist at dyra beveger seg langt mindre, hviler mer og til og med har mindre matlyst pga hormoner. Dette kan vi utnytte ved å sørge for skjul og skogsbeite nært viltåkeren. Ref. Tilrettelegging rundt innmark

Korn og kløver - beite gjennom flere sesonger

Hva mer kan vi få ut av en viltåker. Vel, siden dyra samler seg på slike steder er det forholdsvis lett å få oversikt over bestanden. Spesielt hvis man bruker viltkamera på viltåkeren. Når høsten kommer kan man også høste en god del av overskuddet av bestanden i samme viltåkeren som dyra har gått hele resten av året.

Frukttrær i kanten av en viltåker