Plantefelt for eik under etablering

Jeg planlegger å etablere et felt med eik. Eik er et langsiktig viltstell tiltak hvor det tar mange år før det gir nøtteproduksjon. Desto større grunn til å komme i gang.

Om årets planer: http://viltstell.blogspot.no/2014/09/planlegging-vinter-og-varen-2015.html
Om eik i viltstellet: http://viltstell.blogspot.no/2013/12/eik-og-forplantning-av-eik.html


Det første hugstfeltet er nå lagt ned. Det gjenstår å få vinsjet inn krattet og strangene som er lagt ned og få lagt det i passende stabler for "kompostering". Slike hauger med kratt og overskuddsvirke fungerer som "insekthotell"som for tiden er veldig populært. Mus og annet finner også tilhold på slike steder så dette er god økologi.

Hugstfelt for etablering av eikefelt

Hjemme vokser eiketrærne, selv om enkelte planter har sluppet bladene. Dette skjedde i fjor også, men disse skjøt nye skudd når de ble plantet ut. Kanskje de tror det er høst.

Beitetrær vinteren 2015

Tidligere i høst ble det lagt ned en del beitetrær for å gi dyra et vintertilbud. Disse ble inspisert for å se om de ble benyttet og hvor hardt de ble beitet. Svaret på det er at beitetrær er meget attraktivt selv i snøfattige og milde vintre som den vi har hatt til nå på nordvestlandet.

De beitetrærne som er lagt ned i år går til fyringsved når våren kommer. De ble lagt ned rundt innmark for å få ryddet opp litt i gamle traktorveier og for å få bedre skuddfelt under jakta. Dette er altså ikke trær som skal ligge nede og være flerårige beitetrær eller skape skjul.

Ref: 

http://viltstell.blogspot.no/2014/01/beitetrr-det-er-det-som-funker.html

http://viltstell.blogspot.no/2013/12/skogpleie-skjul-og-mat.html

Beitetrær langs jordet

Slik ser det ut, og vakkert er det ikke. Til våren når veden blir kjørt bort vil det se mye bedre ut.

Spørsmålet er om det fungerer med beitetrær. Dvs at dyra spiser av de og dermed bidrar til høyere reproduksjon og overlevelse? Vel, bildet under forteller at trærne blir relativt hardt beitet. Toppskuddene blir spist først, og deretter skudd lavere ned. Blir det stor matmangel blir det også barkgnaging, men det er det ikke tegn til enda heldigvis.

Beitetre hvor skuddene har blitt beitet

Til tider tett i tett med rådyrperler der det ligger beitetrær nede.

Mye avføring rundt beitetrærne.

Ut fra hvor hardt trærne har blitt beitet og den foreløpige mangelen på oppslag i skogen pga lite fornying fant jeg det nødvendig å supplere med flere beitetrær denne gangen. Det blir ekstra morsomt å se til våren hvor mange tvillingfødsler eller trillingfødsler det blir selv om mengden fyringsved kan bli noe stor.

Skremmer viltkamera hjorteviltet, oppfølging 1

Jeg skrev litt om undersøkelsen hvor de undersøkte hvorvidt viltkamera skremmer hjorteviltet tidligere. For å høste erfaringer fra eget terreng har jeg stilt kameraene til å ta bildeserier slik at det blir bilder over litt tid. Noen av kameraene står fortsatt i øyehøyde mens andre står høyt. Under er noen resultater fra den siste tiden.

Ref: http://viltstell.blogspot.no/2015/01/viltkamera-skremmer-hjorteviltet.html



Eksempel 1: Kamera i øyehøyde for hjorten. Her er kolla definitivt oppmerksom på kameraet men viser ikke tegn på å være skremt.

Eksempel 2: Kameraet i øyehøyde for hjorten. Spissbukken gir jevnt over blaffen ser det ut til. Er rolig nok til å slippe litt ballast mens den går forbi kameraet.

Eksempel 3: Kameraet litt over øyehøyde for rådyr. Men de ser ut til å gi blaffen. Rådyr må forresten være norges flotteste hjortevilt etter min mening.

Konklusjon? Ikke egentlig.. Det ser ut til at hjorten er litt mer varsom enn rådyra men det er individforskjeller. Å få kameraet høyt vil bli en prioritet for meg framover når jeg setter ut viltkamera.

Bygging av bro

Litt utenfor tema kanskje, men alikevel relevant.

På bruket jeg bedriver viltstell går det flere små elver. Disse gjør at dyra har tilgang til vann til nesten enhver tid. Unntaket var i fjor med en lang og kald vinter uten snø. Da frøs alt vann til slik at jeg valgte å  slå opp åpen råk for de.

For å komme til noe av innmarka må jeg krysse en av disse elvene, og helst med en traktor som veier omtrent to tonn. Å dyrke opp viltåker uten å bruke traktor er langvarig og slitsomt arbeide så traktoren må i bruk.

Den eksisterende brua ble satt opp for 30 år siden av tømmer. Den var nok moden for å erstattes, og vel så det.

Ikke spesielt HMS vennelig bru

Men fundamentet er godt. Stor stein som er stablet opp. Se forøvrig tilstanden på tømmeret. Ikke akkurat trygt å gå over dette.

Før jeg begynte å rive var det å sjekke litt rundt hva som var "riktig" dimensjon og måte å gjøre dette på hvis jeg skulle bruke impregnerte materialer. Tommelfingerregelen var å erstatte tømmeret med samme dimensjon impregnerte materialer.

Bærende elementer ble laget av 2x6" med dekke i 1,5". Det ble lagt avstivninger under på tre steder som også ble stivet av med endestokker som vist på skissen under. Traktoren har sporvidde på 177cm så dobbelt lag bærebjelker ble lagt der og limt+boltet sammen.

Endeveden ble beskyttet mot jord med skiferheller. Til våren nå skal broa tjærebres, og da tar jeg av noen tverrbjelker for å få smurt inn endeveden godt også.

Konseptskisse for opplegging og avsstiving

Gjennomføring, på gammelt fundament

Resultatet ble riktig så pent. En fordel med å bruke samme dimensjoner som eksisterende var at av og påkjøring kom i samme høyde som den gamle broa.

Kjørebru

Viltkamera skremmer hjorteviltet?

En veldig vanlig påstand er at viltkameraer får viltet til å endre oppførsel. Stier som har blitt benyttet daglig tidligere blir tømt straks viltkameraet henger der o.l. Noen observerer store endringer, andre observerer ingen endringer før og etter viltkameraet er på plass.

Kamera montert 5 meter opp i tre. Ingen reaksjon fra rådyret

Kreative sjeler ønsket å finne ut av dette og brukte en del tid og energi på problemstillingen.

Første steg var å finne ut om dyra reagerte negativt på kameraene. De begynte med å slå over alle viltkameraene sine til videomodus for å fange opp hva dyra gjorde når de så rett på kameraene. Vi har sikkert alle sett bilder av hjortedyr som titter rett på kamera, men et bilde viser ikke hva dyra gjør i sekundene etterpå. Derfor begynte disse kreative jegerne å bytte over til videomodus.
Resultatet? Filmklippene viste at de fleste dyra hadde negative reaksjoner på kameraene. Alt fra nysgjerrighet og avsøking av området med lukt og syn til regelrett direkte fluktreaksjon. Spesielt bukkene var tilbøyelige til å gå rett i fluktmodus når de ble "overrasket" av et viltkamera.

Kamera montert 2m over bakken - no worries hos rådyra

Neste steg var å sette opp et viltkamera nr 2 som dekket det første viltkameraet. Kamera 1 sto i "øyehøyde" på jegere og hjort. Kamera 2 ble satt opp 3 meter over bakken.slik at det dekket kamera 1. Resultatet av 600 observasjoner var at 1 hjort så på kameraet montert 3 meter over bakken, resten så på kamera 1 som sto i øyehøyde, eller så ikke på noen av kameraene.

Det ble forsøkt med dummy kameraer som ikke ga fra seg lyd eller lys, for å eliminere de mulighetene. Det ble også forsøkt med luktfjernende midler på kamera og dummy for å minimere påvirkningen av lukt. Dette ga ikke utslag. Dyra reagerte åpenbart negativt selv på dummy kamera uten innhold.

Kamera montert 4 meter over bakkenivå - ingenting sett eller hørt her

Konklusjonen så langt er at hjortedyra reagerer på det fremmedelementet viltkamera tross alt er i landskapet. For å redusere påvirkningen foreslås det å montere kameraene høyt (hjortedyr titter sjeldent oppover) og at de kamufleres så godt som mulig for full funksjonalitet.

Kamera i øyehøyde - hvem søren tror du at du er, jeg stikker..

Et enkelt tiltak for å redusere risikoen er altså å montere kameraet høyt. Det er uansett god praksis å sette kameraene høyt for å få bedre og flere bilder. Det hjelper også mot tyveri hvis man må ha med stige for å stjele kameraet.

Les mer om oppsett av viltkamera her: http://viltstell.blogspot.no/2013/12/praktiske-rad-ved-oppsett-av-viltkamera.html

Jeg har brukt teleskopstige fra Biltema for å få kamera satt opp høyt med godt resultat.

PS: Ikke alle dyra reagerte på kameraene i øyenhøyde, men mange viste gjentatt negativ reaksjon. Så dette vil variere en del fra terreng til terreng. I mitt terreng ser ikke dyra ut til å bry seg noe særlig. Kanskje på grunn av lavt jaktpress..