Gjenåpning av gammel sti - manipulasjon av bevegelsesmønster

 Mellom to av markene her har det fra gammelt av gått en sti. Denne stien har blitt brukt av både mennesker og dyr. Dyra er ikke dummere enn at de velger enkleste vei når det passer best for de, men stien var ufremkommelig på grunn av døde trær som hadde falt over den, oppslag av hassel og lønn, greiner som hadde vokst inn over den osv. Sist helg ble det lagt inn en innsats for å rydde stien. 4 timer hardt arbeide med motorsag, grensag og en sterk rygg ga en fin og åpen sti å gå på. Planen er å sette ut et viltkamera her for å se om dyra bruker stien mer nå som den er åpen, samt å lage en liten post på en bergnabb rett ovenfor. 
I USA og spesielt på østkysten hvor terrenget er grovt sett flatere enn her på vestlandet har de utviklet dette mye lengre enn vi har i Norge. De lager trakter som leder dyra inn i flaskehalser hvor de så igjen posterer. Denne stien åpner for lett ferdsel mellom to innmarker/viltåkre hvilket gjør den attraktiv for dyra å bruke. Her i gamle furet værbitt ligger det til rette for å benytte de samme prinsippene. På bildet ser en hvor bratt terrenget er, og hvor tett deler av skogen er. Det gjør det attraktivt for dyra å bruke den ryddede stien - og da er de forutsigbare. Forutsigbarhet er bra for jegeren.

Før og etter bilder

For den spesielt interesserte laget jeg en liten video av det ferdige resultatet. En ser også det klassiske vestlandsterrenget i bakgrunnen på videoen. 

Under ryddingen dukket det opp vinterlagre av hasselnøtt både her og der. Noe under en stein, og der er det kanskje helst mus som har gjemt unna litt nødfor. Og i en tresprekk var det også gjemt unna litt. Kanskje ekorn, eller fugl. Denne sydvendte dalen er lun om sommeren så hasselen er villig og gir rikelig her. Ekorn har vi også fått, sammen med grevling. Det hadde vi ikke før fastlandsforbindelsen var et faktum.