"Hunting plot" - anleggelse

 Amerikanerne har jeg nevnt flere ganger er langt foran oss i viltstell og manipulasjon av habitat for jakt. De virkelig dyktige der borte jakter ikke direkte i de store viltåkerne, eller åkrene. De jakter på stiene til disse, eller har egne små viltåkre for postering. Grunnen er at de ikke vil lære dyra at det er farlig ute på de store markene for da vil de bevege seg mye mer uforutsigbart i terrenget, eller trekke bort. Så de plasserer gjerne små såkalte "hunting plots" mellom steder dyra har dagleie og de store markene. Hensikten er at dyra skal stikke innom dit, men ikke bli der for lenge. Bare et mellomstopp. De kan anlegge flere slike på rekke langs et trekk som ender opp på en større mark.

Jeg bestemte meg for å prøve dette, og fant et godt sted å gjøre det. Stedet er nede i en grunn dal med relativt bratte sider, så godt skjul for dyra. Det er gammel beitemark så krattskog har vokst opp mye høyere enn hva hjorten greier å beite. Så det var "ørken" for dyra næringsmessig. Det går en vei rett ovenfor så lett tilkomst for meg var bonus.

Det var hardt arbeide å rydde bort krattskogen og berede jorda manuelt. Alt ble gjort med manuelt arbeide så dette tok på. Å komme seg hit med annen maskin enn motorsag var ikke å tenke på, men det viser hva som går an hvis en bare gidder. Noen sekker med kalk ble også buksert hit før svedjerug ble sådd. Svedjerugen er aggressiv og toårig, og dør hvis stengelen knekkes. Det er en god dekkvekst første tiden i et slikt prosjekt da den også er godt beite samtidig som den undertrykker ugressfrøene.

For en jeger vil posten se slik ut. Greit overhøyde for å håndtere lukt og godt innsyn samtidig som dyra ikke pleier å titte så mye oppover. Må bare være nøye med evt. skuddplassering for å korrigere for vinkelen. Lett å sikte for lavt.

Gammel skogbunn i tett krattskog er temmelig "død". Her er det gammel mose som blir fjernet med en jernrive. Mosen la jeg over de største stubbene og fikk slik de "myket ut". Kjekt at stubber ikke ser ut som et rådyr i tussmørket.


Svedjerugen slo godt til. Og dyra responderte så absolutt. De beitet faktisk litt for hardt her så rugen på slutten av sesongen var nede på 3-5cm høyde. Vi gikk oss også på dyr i området rundt denne posten ofte utover høsten. Det ble jaktet her bare et par ganger gjennom høsten så ikke noen uttelling direkte selv om det var synlige dyr for jegerne i krattskogen rundt selve viltåkeren.


Jeg regner dette som en suksess på grunn av all aktiviteten av dyr her, og akter å videreføre denne viltåkeren de neste årene, og forbedre den.