Tilrettelegging av utmarksbeite, med baktanker.

 Hjortedyr beiter på innmark fordi næringsinnhold og smakelighet er så høyt der. Men de trenger også utmarksbeite for å holde sin avanserte forøyelse i gang. Spesielt rådyra har en avansert fordøyelse hvor de plukker svært selektivt og variert hva de beiter på. Det gjør at monokulturer på innmark ikke er attraktivt hele døgnet og til alle måltider.

I fjor vår ble det tatt grep med motorsaga for å rydde tilgrodd gammelt utmarksbeite. Trær hadde fått slå seg opp siste 35 år og ble ryddet bort. Det ga jo en del ved, men viktigst var at de la til rette for et bedre beite for viltet. Samtidig hadde det den fordelen at jeg fra et jakttårn i nærheten fikk et mye større skuddfelt. 

Slik så det ut før rydding. En vegg av småskog. Det var kun innmarka en så, og beiteverdien for hjortedyr der inne i krattet var omtrent null. Med nytt oppslag de neste 5 årene vil det være et rikt beite der. Så må en finne frem ryddesaga igjen for å holde det vedlike.

Legg forøvrig merke til knappsivet i forgrunnen på bildet. Det indikerer at jorda er for sur til at gresset utkonkurrerer sivet utover høsten. Kan også indikere dårlig drenering. 2 tonn kalk er nå anskaffet for å begynne å rette på dette. Mer herlig viltstell arbeide venter når dette skal spres utover.

Og etterpå så det slik ut. Mye bedre sikt samtidig som dyra har godt med skjul ellers. Her er det også brukt en grensag til å rydde bort de nederste grenene på furuene vi lot stå igjen.

Var det en suksess? Ja og nei. Utover sommeren gikk det rene flokker av hjort her til tider og beitet. Men utover høsten brukte de ikke området som jeg kunne se. Men det ble mye lettere å se rådyr og hjort når de krysset denne dalen. Jeg har troa på at når det blir mer tilvekst vil de også beite mer her utover høsten

"Hunting plot" - anleggelse

 Amerikanerne har jeg nevnt flere ganger er langt foran oss i viltstell og manipulasjon av habitat for jakt. De virkelig dyktige der borte jakter ikke direkte i de store viltåkerne, eller åkrene. De jakter på stiene til disse, eller har egne små viltåkre for postering. Grunnen er at de ikke vil lære dyra at det er farlig ute på de store markene for da vil de bevege seg mye mer uforutsigbart i terrenget, eller trekke bort. Så de plasserer gjerne små såkalte "hunting plots" mellom steder dyra har dagleie og de store markene. Hensikten er at dyra skal stikke innom dit, men ikke bli der for lenge. Bare et mellomstopp. De kan anlegge flere slike på rekke langs et trekk som ender opp på en større mark.

Jeg bestemte meg for å prøve dette, og fant et godt sted å gjøre det. Stedet er nede i en grunn dal med relativt bratte sider, så godt skjul for dyra. Det er gammel beitemark så krattskog har vokst opp mye høyere enn hva hjorten greier å beite. Så det var "ørken" for dyra næringsmessig. Det går en vei rett ovenfor så lett tilkomst for meg var bonus.

Det var hardt arbeide å rydde bort krattskogen og berede jorda manuelt. Alt ble gjort med manuelt arbeide så dette tok på. Å komme seg hit med annen maskin enn motorsag var ikke å tenke på, men det viser hva som går an hvis en bare gidder. Noen sekker med kalk ble også buksert hit før svedjerug ble sådd. Svedjerugen er aggressiv og toårig, og dør hvis stengelen knekkes. Det er en god dekkvekst første tiden i et slikt prosjekt da den også er godt beite samtidig som den undertrykker ugressfrøene.

For en jeger vil posten se slik ut. Greit overhøyde for å håndtere lukt og godt innsyn samtidig som dyra ikke pleier å titte så mye oppover. Må bare være nøye med evt. skuddplassering for å korrigere for vinkelen. Lett å sikte for lavt.

Gammel skogbunn i tett krattskog er temmelig "død". Her er det gammel mose som blir fjernet med en jernrive. Mosen la jeg over de største stubbene og fikk slik de "myket ut". Kjekt at stubber ikke ser ut som et rådyr i tussmørket.


Svedjerugen slo godt til. Og dyra responderte så absolutt. De beitet faktisk litt for hardt her så rugen på slutten av sesongen var nede på 3-5cm høyde. Vi gikk oss også på dyr i området rundt denne posten ofte utover høsten. Det ble jaktet her bare et par ganger gjennom høsten så ikke noen uttelling direkte selv om det var synlige dyr for jegerne i krattskogen rundt selve viltåkeren.


Jeg regner dette som en suksess på grunn av all aktiviteten av dyr her, og akter å videreføre denne viltåkeren de neste årene, og forbedre den. 

Årets "planteskole" for eik kom tidlig i gang.

Høsten 2024 var en bra høst for eikenøtter og jeg sanket sammen ca 2 liter. En del av nøttene som lå til stratifisering som det heter i kjøleskapet begynte å spire. Det var tydelig i og med at skallene sprakk opp. Da måtte de plantes så de ikke ble ødelagt. Så her er årets "tidligproduksjon" i sine root trainers og under et LED plantelys. Disse skal få et par år i planteskolen i større potter før de plantes ut i skogen. Så om en 40-80 år får noen glede av eikenøtter og eiketrær som igjen betyr en god del for viltstellet.

Optimalisering av jakt på innmark - ved å hugge i utmarka

 Hjort og rådyr beiter gjerne på innmark ettersom næringstilgangen der er ofte er den beste og mest smakelige. Men de har også behov for beite på lauv og skudd. Så hvorfor ikke kombinere vedhugsten med å tilrettelegge for jakta utover senhøsten. Her er det "hugd rent" i en skråning ovenfor en mark slik at lyng får mer lys, og det etterhvert kommer skudd og lauv fra trær. Bjørka vil bli bekjempet når den kommer, men rogn og annet beitepreferert vil få stå, og motiveres til å vokse mer gjennom beskjæring.

Planen med tiltaket er at dyra skal få et tilbud om kombinert beite så de oftere kommer til denne plassen, og plassen holder seg attraktiv lengre utover høsten. Trærne som er hugd blir vinsjet ned på innmarka, kvistet og gjort om til vinterved. Vinn-vinn.

Markeringssted for hjort

 Hjort og rådyr driver aktivt med markering. De er sosiale dyr som kommuniserer på flere måter, og lukt er en av måtene. Kjertler for dette sitter både på hode og nedover beina. Disse strykes mot passende gjenstander og setter igjen lukten til individene. Det fungerer omtrent som den lyktestolpen alle hundene i nabolaget markerer seg på. Hvem har vært innom, er det noen nye, hvor lenge siden osv. 

I naturen er det ofte lavthengende grener som brukes til slik markering, men i mangel av dette kan det improviseres et like populært tiltak ganske enkelt. En passende del av en stamme eller gren henges opp der hjorten ofte går for å stoppe den og få den til å markere seg. Dette vil altså ikke lokke inn hjort i seg selv, men det får den til å ta en liten pause og kan påvirke hvordan den bruke terrenget. Altså at dyra endrer bevegelsesmønster for å stikke innom "postkassa" en tur å se hva som har skjedd siden sist.