Uten en plan blir det ikke mye framdrift. Selv om det fortsatt er september og det meste av jakta ligger foran meg har jeg begynt å pusle med planene for viltstellet kommende vinter og vår.
Når jeg planlegger så legger jeg alltid målsetningene høyere enn hva jeg tror jeg rekker å gjøre. Skulle det da gå raskere enn jeg beregner så vet jeg hva jeg skal begynne på i prioritert rekkefølge.
En nabo som er aktiv bonde ønsker å brakke og fornye deler av innmarka med nytt gress for bruk til vinterforingen. Det synes jeg er fint, så får hjorten litt ekstra å beite på samtidig som naboen får 9 ekstra mål med slåttemark. Hjorten liker som kjent best gress mellom 1-5 år gammelt. Eldre enn det og preferansen synker. Ulempen for min del er at dagens gressmaskineri er så stort at kun den største marka blir slått av ham. Det gjør at jeg må fravike litt mine tanker rundt viltåker der, og bygge opp viltåkrene i utkantene.
For å ha balanse mellom skog/utmark og innmark for hjorteviltets del bør 1-2% av arealet være dyrket og vedlikeholdt innmark. Med mine egen viltåkerprosjekter og hvis/når naboen fornyer den marka han ønsker er jeg godt innenfor der.
Her er et oversiktsbilde over kommende tiltak. Gule felt er hugstfelt. Blå felt er viltåker. Jeg anlegger hugstfelt i nærheten av viltåker. Noen av hugstfeltene vil bli plantet med gran eller eik mens andre vil kun ha naturlig tilvekst og oppslag. Dette avhenger av muligheten til å ha fritt skuddfelt med sikker bakgrunn fra postene.
 |
| Oversiktsbilde |
Her er de enkelte feltene fra venstre til høyre og siden oppover på oversiktsbildet
Ovenstående er en teig inne i skogen langs skogsvei. Her er det kuttet en del trær langs kantene for å skape skjul og minske innsyn fra veien. Fra før er det laget noen sperresektorer som leder viltet inn på spesifikke steder. Det er også laget lommer med ekstra skjul i skogen rundt åkeren for å bedre tilgangen på beite og liggeplasser.
Vinterens plan er å hugge en teig som stiplet inn med gult. Trærne i dette feltet blir lagt ned men ikke kvistet før til våren. Da får dyra anledning til å beite på knoppene. Jeg kommer til å passe på å rydde passasjer inn i feltet slik at de greier å ta seg fram der inne. Til våren håper jeg på å plante eik her, da det er et tett plantefelt med gran for skjul like ved (plantefelt jeg burde ta en tur inn i med ryddesag for å lage passasjer i, når jeg tenker over det)
Når våren truer med å komme, men før marka grønnes, gjelder det å få revet opp torva på åkeren og få sådd grunnlaget for viltåker. Jeg skal eksperimentere med en skålharv i høst for å se om det holder å horve litt dypt når såbedet skal lages.
Ovenstående viser en teig med innmark som ikke er slått på 20 år. Skogen har også fått stått i fred i minst 50-60 år. Etter å ha hugd kratt og trær rundt denne marka for å lede dyr foran kamera har dette vist seg å være det sannsynligvis mest aktive stedet på eiendommen. For å forbedre det enda mer er det samme oppskrift her. Renkutting, la det ligge ukvistet til markene er grønne, og så kviste de og rydde. Eik er planlagt plantet da det også her er er et tett granfelt like ved.
Marka skal få seg en liten potetåker for å løse opp jordsmonnet uten å pløye, noe kløver og annet snadder.
Den største utfordringen på denne teigen er egentlig hvordan man skal postere på en fornuftig måte. Det er kupert og høydeforskjeller som gjør det vanskelig å dekke både innmarka og hugsfelt.
Her er et bilde av en liten mark rett nedenfor husene. Det er senger fra rådyr her så de bruker denne marka aktivt. Muligens fordi det er bra med bringebærkratt her. Det er bare å få kløverfrø i jorda sammen med andre godsaker.
Viltåkeren kommer her fordi området er for trangt for dagens store slåmaskiner. Bedre å ha viltåker enn brakkmark som vokser igjen.
Siden innmarka på dette stedet er rimelig attraktivt beite, og ligger ved siden av god skog er det markert et jakttårn med en rød sirkel der. Hugstfeltet akter jeg å plassere på andre siden av viltåkeren, sammen med noen begrensninger i form av felte trær for å lede dyra foran tårnet.
Dette hugstfeltet blir det største feltet, og det jeg planlegger å anlegge sist. Det er ikke planen å plante noe her, kun naturlig oppslag og tynning for å gi rogn gode vekstforhold. Beite på lauv og knopper er populært hos dyra og det er greit å dekke et rimelig stort og variert tilbud fra samme post.
