Eik og forplantning av eik

Eik er et tre mange har hørt om men som kanskje ikke alle kjenner så godt til.

Eik er en varmekjær art med utbredelse over store deler av verden. Norge er helt i kanten av utbredelsesområdet med naturlig eikeskog opp til omtrent Sognefjorden, men den kan plantes og vil produsere eikenøtter en del lenger nordover.
Eik er en hardvedsart og hører til edelløvskogen. Materialer fra eik kan gi gode inntekter hvis kvaliteten er bra, og er kvaliteten dårlig så er det fantastisk fyringsved.

Fra et viltperspektiv har eika den fordel at den produserer eikenøtter. Dette er svært kaloririk næring for hjortedyra på høsten. Hjortedyr beiter også på eik hvis den vokser på steder hvor vekstforholdene (boniteten) er for dårlig til at den blir stor. På slike steder blir eika mer som en busk enn et tre, og er dermed godt beite. Har man mange trær som produserer nøtter gir dette rik tilgang til mat i en periode på høsten hvor næringstilgangen blir dårligere og dårligere. Nettopp derfor er nøttebærende eiketrær en særdeles fin kalorikilde for både hjort og rådyr med tanke på vinteren som kommer.

Eikenøtter inneholder garvesyre og for den menneskelige gane smaker de litt for beskt. Gris som fores på eikenøtter skal ikke ha for mye, da den kan bli forgiftet. Hjortedyra regulerer inntaket selv og veksler med andre matkilder. Litt eikesmak på kjøttet er uansett ikke å forakte med tanke på at eikeforet skinke selges til betydelige summer lenger sør i Europa.

Eikenøtter plukket fra marka, fortsatt grønne men de blir nøttebrune i løpet av noen dager.

Andre dyreslag enn hjortedyra nyter også godt av eiketrær. Alt fra fugler til ekorn får bedre livsvilkår når det er eik i nærheten. Spesielt gammel eik er grunnlaget for veldig mange arter insekter og fugler.

Med den miljølovgivningen som er i ferd med å vokse fram blir holdbarheten på impregnert material alt dårligere. Eik er av natur svært holdbar og virke som ikke er bra nok for møbel og gulvindustrien kan selges til materialer. Ihvertfall tror jeg vi vil se en slik utvikling framover.

Med andre ord er eik defintivt noe å plante hvis man har land tilgjengelig. Det tar selvsagt noen år før man ser fruktene av arbeidet med eik men viltstell krever både langsiktige og kortsiktige tiltak.



Eiketrær kan kjøpes fra flere planteskoler i Norge, men man kan også drive fram eiketrær selv. Det er bare å plukke eikenøtter når de faller ned i september/oktober. Enklest er det å plukke dette fra trær som står på steder hvor gresset blir slått. Må man ut i skogen må man regne med konkurranse fra dyra om nøttene, og de kan være vanskelige å finne.
Når nøttene er samlet gjøres det en kvalitetssjekk på de. Fyll en bolle med vann og legg eikenøttene oppi. La nøttene ligge i vann i 10 minutter før du tar de opp igjen. Kun nøtter som synker vil spire så kast alle nøttene som flyter, eller gi de til ekorn/fugler/grisen.
Stikk nøttene i jorda der du vil ha eiketrærne. Pass på at nøttene får god jordkontakt. Eikenøttene vil ved kontakt med jord og fuktighet skyte en lang pålerot først. Deretter vil den begynne å skyte et skudd oppover. Fra du stikker nøtta i jorda til du ser den første spiren tar det ca 40 dager.

Det går an å drive fram eiketrær innendørs om vinteren, selv om det kan være litt krevende å få nok lys på de samt å venne de til å stå ute. Sett nøttene ned i potter fylt med jord og hold jorden fuktig så kommer spirene. Pass på at det er hull i bunnen av pottene for dreneringens skyld, men dekk til hullet med en ugressmatte eller lignende for å hindre at pålerota går ned under potta. Ved utplanting vil rota i så tilfelle skades og forsinke eikas videre vekst. Eika er svært livskraftig, rene ugresset, så det er bare å prøve.

Eikenøtter under spiring, i kjelleren min.

Ovenstående er en eikenøtt som jeg driver fram denne vinteren, for utplanting til sommeren.